Bislab kobler grep om kredittsjekken

– Alle kontrakter vi har landet i første kvartal, involverer en eller annen form for kunstig intelligens, sier Holten til FinFacts. 

Selv om inkasso er bransjen der Bislab er best etablert, innledet selskapet påskeuken med en skikkelig prestisjekontrakt i en helt annen bransje. Fremtind ble da det første forsikringsselskapet som har inngått en langsiktig avtale med Bislab. 

– At en aktør som Fremtind velger Bislab, er en tydelig bekreftelse på at vi leverer et unikt verdiforslag med kombinasjonen data, kredittmodellering og KI-agenter, sier Ole Kristian Haug, operativ sjef i Bislab, som er mer enn fornøyd med å ha fått Fremtind som kunde. 

– Dette er ikke bare en enkeltavtale, men starten på hvordan vi kan bygge en ny standard for risikomodellering i forsikringsbransjen, legger Haug til. 

Investorene sto i kø

Da Holten og Haug startet Bislab for snart fire år siden var ambisjonen å bygge et nytt moderne kredittvurderingsbyrå, et «KI-først»-selskap som ikke var avhengig av gamle tekniske systemer og data som kunne være opp til ett år gamle. 

Og som seg bør for et selskap som betegner seg selv som «KI-først», har hjulene snurret i et stadig høyere tempo i takt med at den kunstige intelligensen flytter grensene fremover. 

I august i fjor hentet Bislab 50 millioner kroner etter at investorene sto i kø for å få være med på emisjonen. Den verdsatte selskapet til 305 millioner kroner. Av tolv beilere som var beredt til å gå inn med penger, valgte Bislab å g videre med det britiske venture-fondet ProFounders og det norske investeringsselskapet Futurum Ventures, frontet av Øystein Skiri og Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe. 

Da jeg traff selskapet ett par uker etterpå var det lagt noen klare planer for utviklingen. 14 ansatte skulle bli 25, 16 millioner i ARR (annual recurring revenue) på det tidspunktet skulle bli til 30 ved årsskiftet, og banker, forsikringsselskap og inkassobyråer skulle overbevises om at det å vurdere risiko og kredittverdighet hos bedrifter blir mye bedre om man «snakker med dataene». 

Fra plan til virkelighet

Etter å ha hørt at det hadde skjedd mye siden den gangen, var det på tide å avlegge et nytt besøk i Ibsen-huset midt imot Slottsparken i Oslo der Bislab huserer. 

– Det som var en plan da, er virkelighet nå. Vi har gått fra automatisering av kredittsjekk til å faktisk levere saksbehandlingsarbeid ved hjelp av KI, sier Haug. 

De ansatte er blitt 25, selv om de to siste formelt ikke begynner før i mai. En litt tregere avslutning på året gjorde at selskapet måtte vente til nå i mars før 30 millioner i ARR var passert. Men kontraktspipelinen fremover ser så god ut at Holten og Haug tror det er mulig å doble det nivået i løpet av året. 

Satser alt på storkunder

Ifølge Bislab-gründerne har satsingen vært så vellykket at selskapet knapt har tapt en konkurranse om en kommersiell kontrakt på det siste året, og at de, tross høyere pris, kommer best ut ved produktsammenligninger. 

Antallet kunder har for lengst passert 100, men Holten forteller at små selskaper med for lav omsetning ikke. Lenger er en del av målgruppen. Bislabs fokus ligger nå helt på «enterprise»-kunder, mens SMB-markedet blir tatt hånd om av partnere. Store selskaper som Visma, Tieto og Intrum er nå komplettert med blant annet Petter Stordalens Strawberry og Elmera-gruppen som eier en rekke energiselskaper. 

– Det spørs hvordan vi teller. Antallet «enterprise»-kunder har mer enn doblet seg på fire-fem måneder. Samtidig har for eksempel Intrum lansert en kundeportal med vår kredittsjekk. Skulle vi telle alle kunder der er vi sikkert opp i tusen, sier Haug. 

Hvorfor satser dere så hardt på store kunder?

– Det er der vi kan tilby mest verdi. Jo mer komplekse behovene er, jo bedre fungerer produktene våre. Ved store volumer, komplekse beslutningsregler og mye intern data har presisjonen enormt å si – forskjellen på 100 prosent kan utgjøre svært mye for en virksomhet. 

Satser bredt ...

Hittil er det innen inkasso det har gått best for Bislabs kredittvurderinger. Omtrent halve bransjen står allerede på kundelisten. Det betyr at de tre store i bransjen Dun & Bradstreet, Experian og Creditsafe må se opp for utfordreren. 

– Innen inkasso har vi sannsynligvis blitt størst i Norge i løpet av dette året, sier Holten. 

Å bli størst i Norge på all kredittsjekk vil ta lenger tid. Med Fremtind-avtalen har Bislab fått et gjennombrudd innen forsikring. Men selskapet står på terskelen til et gjennombrudd i enda en bransje. 

I fjor ble Bislabs kredittsjekk fullintegrert i Tietos låneprosesseringssystem. Dermed åpner seg en mulighet for å nå ut til omtrent hele bank-Norge med tanke på Tietos dominerende posisjon som kjernebankleverandør. 

– Prosesser med banker tar lang tid, men vi har veldig mange spennende prosesser som er i ferd med å landes. Det er et stort potensial innen bank, sier Haug. 

... og internasjonalt

I tillegg er Bislab på vei inn i både Sverige og Finland. Den første kontrakten i Sverige er på plass – med et inkassoselskap, selvfølgelig. Finland følger til høsten og neste år retter man blikket mot Danmark og andre land i Europa. 

– Det vi har lært fra Sverige og Finland er at behovene er ekstremt like Norge. Hvilke problemer som ikke er løst, er de samme. Utrullingen i Sverige vil kreve minimale tilpasninger sammenlignet med Norge, sier Haug. 

Trelagsmodell

Hva er det da som ligger bak utviklingen til Bislab? Forenklet kan man si at Bislab deler inn virksomheten sin i tre lag – 1. data, 2. kredittmodellering og 3. risikosystemer og KI-løsninger 

I bunn ligger innsamlingen av rådata. Selskapet henter informasjon fra over 60 offentlige eller proprietære kilder, strukturerer den og lager ett grunnlag for videre analyser og vurderinger. Her er prinsippet «søppel inn, søppel ut» like gyldig som alltid. 

I midten ligger modellering, hvor Bislab har bygget sine kredittmodeller, risikomodeller og anti-svindelløsning basert på klassisk maskinlæring. 

På topp har Bislab bygget en “hær” av KI-agenter med tydelig definerte oppgaver og kunnskap om et bestemt område – fra inkasso til boliglån. KI-agentene har tilgang til et sett med «tools/ skills» som gir agentene mulighet til selv å hente data eller kjøre kredittmodellene. Dermed kan KI-agentene jobbe trygt med verifisert data og statistiske modeller. 

– Nå har vi alle tre lagene på plass. I stedet for at en saksbehandler prøver å forstå data, lager begrunnelser og samler informasjon, har vi KI-agenter som kombinerer våre data, våre algoritmer og konkret domenekontekst med kundens egne data, forklarer Haug og fortsetter. 

– Saken analyseres automatisk og leveres ferdigbehandlet med en anbefaling klar for saksbehandleren å godkjenne. 

Det har gitt målbare effekter, ifølge selskapet har de fått tilbakemeldinger fra inkassoselskaper om at effektiviteten er doblet, blant annet fordi at KI-agentene kan jobbe døgnet rundt og ta unna en «backlog» av saker. 

Bygger agenter som kan forklares

Det er nettopp muligheten til å bygge agenter, som virkelig har tatt av det siste halvåret. Men det er ikke hvilke agenter som helst vi snakker om. I den hardt regulerte finansbransjen, er det ikke nok med at en agent gir riktig svar, det må også kunne dokumenteres. 

– Vi må kunne forklare hvordan beslutninger er tatt. Det krever svært stram kontroll på logikken og full etterprøvbarhet i etterkant, forteller Haug. 

– Vi kombinerer tradisjonelle algoritmer og matematiske modeller – som er 100 prosent deterministiske og kan forklares ned til minste detalj – med KI, som er bedre på å skape kontekst av ustrukturert data og mange forskjellige inputvariabler. KI setter dette i sammenheng slik at et menneske kan ta en beslutning. Det å dokumentere hva som har skjedd har vært mye jobb å få på plass, fortsetter Holten. 

– Finnes det én KI-modell som er klart bedre enn de andre, hvis man ser til de kravene dere stiller?

– Det skifter hele tiden og behovet varierer. Noen er raske, men har begrenset kontekstvindu, andre er gode på store kontekster. Vi bruker ulike modeller til ulike oppgaver, sier Haug. 

Leverer KI via API

Dette er imidlertid ikke noe kundene trenger å tenke på. For et halvt år siden var tanken at å legge til rette for at kundene selv kunne bygge agenter. De aller fleste var langt fra klare for et slikt arbeid. Dermed har Bislab gjort jobben selv og leverer nå et ferdig KI-API til kunden. 

– De fleste kundene foretrekker at vi leverer en skreddersydd agent for inkasso, forsikring eller bankprosesser, som returnerer informasjon via API. Resultatet blir oftest langt bedre enn om de prøver å gjøre det selv, sier Haug. 

Prioriterer vekst 

Selv med piler som peker oppover på nesten alle fronter er det et stykke igjen til Bislab er et lønnsomt selskap. Fjoråret endte med en omsetning på cirka 15 millioner kroner og et underskudd på mellom sju og åtte millioner. 

Men med en velfylt kasse etter høstens emisjon, finnes det nok av penger til både en nordisk satsing og en utvidelse av staben fra 25 til 35–40 ansatte. 

– Gitt veksten vi har nå, kunne vi bli lønnsomme i løpet av året. Men fokuset er primært vekst, sier Holten. 

RELATERTE SAKER
→ (+) Bygger kredittagenter med KI som våpen – nå styrer fintech-gründerne mot femdobling (BankShift)