– I år skal omsetningen opp til 180 millioner, sier Dintero-sjef Daro Navaratnam uten å blunke. Lansering av betalingsterminaler for butikk og en rekke nye avtaler med storkunder skal ta selskapet til nye nivåer.

På tampen av fjoråret ble Dintero Norges første nye innløser på over 20 år. Statusendringen innebærer at Dintero flytter seg et hakk oppover i betalingsbransjens næringskjede.

At selskapet selv får håndtere transaksjoner på vegne av Visa og Mastercard var en av de viktigste årsakene til at Dintero i fjor høst vant sin største kontrakt noensinne – å levere betalingsløsningen til Vy i Norge og Sverige.

– Skal vi kunne vinne kunder som har 500 millioner eller én milliard i volum, må vi ha full kontroll over teknologien og være vår egen innløser, forklarer gründer og daglig leder Daro Navaratnam.

Og storkundene ser ut til å være interessert. Dintero-sjefen hinter om at flere store kunder er på vei inn i løpet av våren.

– Vi har en bra pipeline, med avtaler som tilsvarer rundt 35 millioner i årlige inntekter som snart går live.

I fjor tredoblet Dintero omsetningen fra 20 til 60 millioner kroner. Daro Navaratnam har ingen planer om å dempe den veksttakten.

– Vi sikter mot en ny tredobling, og 180 millioner i omsetning i år. Vi skal vokse fra 30 til 40 ansatte og forsterke salg til storkunder betydelig. Likevel tror jeg vi skal klare å nå et overskudd på 15-20 millioner, sier Navaratnam, uten å blunke.

Det betyr at resultat før skatt i så fall være en kraftig bedring fra fjoråret som tross et veldig sterkt fjerde kvartal, ser ut til å ende med et underskudd på rundt én million.

Våren vil imidlertid by på flere nyheter enn nye kunder.

Frem til nå har Dintero bygget seg opp som en agnostisk betalingsleverandør for nettbutikker. Det vil si man tilbyr en netthandler å velge hvilke betalingsmetoder som kundene skal kunne bruke i checkout-løsningen. Dintero tilbyr over ti alternativer: Visa, Mastercard, Klarna, Vipps, Mobilepay, Swish, Walley, Apple Pay, Google Pay og Billie. Snakt blir også Two B2B og Click 2 Pay, Master

Checkout-konkurransen har kommet fra de internasjonale gigantene Adyen og Stripe, men også fra nordiske aktører som Qliro, Kustom (tidligere Klarna Checkout) og Vipps.

– Om et par måneder lanserer vi betalingsterminaler for butikker, sier Navaratnam.

Han har tidligere vært i tvil om å bruke tid og ressurser på fysiske betalingsterminaler, men med den nye rollen som innløser har muligheten for å tilby totalløsninger blitt en annen. I dag har de fleste butikker med virksomhet både på nett og i butikk behov for en såkalt omnikanalstrategi, der skillet mellom nett og fysisk butikk blir minimal, «klikk og hent» er et godt eksempel på hvordan skillet hviskes ut.

Nederlandske Adyen er giganten på området, med sitt «unified commerce» som gir butikkene et system som fungerer på tvers av kanalene.

– Med terminaler blir vi mye mer av en direkte konkurrent til Adyen, fordi vi også kan tilby totalløsninger med «unified commerce». Dessuten vil vi kunne tilby «split payout» på terminalen, det er en kundereise som nesten ingen annen har, sier Navaratnam.

«Split payout» er Dinteros «hemmelige» våpen som gjør det mulig å dele opp en betaling på flere mottakere. Tenk deg en kunde som skal kjøpe seg en ny dress og skjorte, butikken har dressen, men den rette skjorten finnes bare på nettlageret. Med «split payout» kan kunden likevel kjøpe alt på en gang, i en slags omvendt «klikk og hent»-prosess – «kjøp og få levert», som gir en mulighet til mersalg selv om en vare er slutt. Og ikke minst at betalingen automatisk blir fordelt mellom butikk og nettlager uten at det blir kluss i varelageropptellingen.

– Hvis butikkene vil bygge den beste kundeopplevelsen, må de gå til neste nivå. Det er derfor det var så viktig for oss å bli innløser. Skal vi være der må vi kunne lage løsningene selv, ikke vente på at en tredjepart skal bruke år på å få en løsning på plass.

Dintero har stor tro på at satsingen skal lykkes.

– Vi har satt et mål om å selge 2000 terminaler i år, men det er så stort trykk fra partnere og kunder at jeg ikke blir overrasket om vi ender med 10.000, sier Navaratnam.

Han forteller at Dintero skal tilby en rekke forskjellige typer terminaler for både butikker og restauranter, men også ubetjente alternativer for bensinstasjoner og elbilladere.

Men det er terminalene i seg som vil avgjøre kampen. Android-terminalene Dintero skal tilby for butikker er faktisk de samme som Adyen bruker. Striden står i stedet om hvem som kan tilby den beste og mest integrerte software-løsningen.

– Vi har brukt enormt mye tid på å bygge produkt de siste årene. Det ser vi effekten av nå. I januar hadde vi nesten fire ganger inntekt kontra året før.

Dinteros løsninger fungerer sømløst i Norden. Selskapet kan ta betalt i norske, svenske og danske kroner samt euro, og har bankforbindelser i alle tre land for raske oppgjør.

– Det er viktig å kunne betale lokalt ut til «merchants», ellers blir det ganske mye dyrere gebyrer, og så tar det flere dager, sier han.

Hittil har Dinteros internasjonale satsing vært relativt begrenset. Selskapet har blitt med sine kunder når de har ekspandert internasjonalt. Først og fremst i Norden, men i fjor Dintero med flere kunde til Nederland og Tyskland, og slike satsinger vil det bli flere av.

Navaratnam forteller at selskapet nå har begynt å kikke på mulighetene for å etablere seg både i Polen og i Storbritannia. Men begge i begge markedene vil være behov for tilpasninger til oppgjør i zloty og pund.

– Etter Brexit må vi i tillegg ha egen lisens fra britene, men jeg tror det er et veddemål verdt å ta, sier Dintero-sjefen, og viser frem en oversikt over betalingsmarkedet i Europa.

Den forteller at betalingsmarkedet i Europa er på rundt 74 milliarder dollar, og det nordiske på rundt to milliarder dollar.

– Den bitte lille firkanten i hjørnet er vår omsetning på 60 millioner. Det er ingenting. Vi har masse å vokse på, bare i Norden, sier Navaratnam,

– Med den utviklingen vi har nå, mener jeg det er fullt mulig å nå en halv milliard i omsetning i 2028. Da er vi en aktør å regne med.

Hva er saken? Det europeiske lommebokmarkedet er i en rivende utvikling, med stadig nye samarbeidsavtaler. I den første utgaven av FinFacts skrev jeg om intensjonsavtalen mellom European Payment Alliance (EuroPA) der Vipps Mobilepay er med og European Payment Initiative (EPI), selskapet til bank-konsortiet som står bak den mobile lommeboken Wero, som er på vei til å bli den dominerende aktøren i Tyskland, Frankrike og Benelux-landene.

I dette spillet er det én aktør som er nesten merkelig fraværende – svenske Swish.

Til tross for at Swish er en av de eldste lommebøkene/nasjonale vennebetalingsløsningene i Europa – tjenesten ble lansert allerede i 2012 – har selskapet tilsynelatende ikke gjort særlig mye for å bli med i de europeiske interoperabilitetsinitiativene. Swish er for eksempel ikke med i EuroPA-alliansen.

– Det er et interessant initiativ og vi har kontinuerlig dialog med EuroPA og følger utviklingen nøye. Swish er for tiden ikke med i samarbeidet fordi vi har prioritert det svenske markedet, blant annet med å muliggjøre gjentakende betalinger med Swish – en ny tjeneste som nå er under utrulling, sa Jenny Ragnartz, PR- og kommunikasjonsekspert i Swish, til FinansWatch Sverige i slutten av januar.

Ragnartz la også til at Swish likevel ser svært positivt på interoperabilitet og selskapet arbeider med det spørsmålet innenfor rammen av European Mobile Payment Systems Association (EMPSA). Det er organisasjonen som bestemmer hvordan interoperabiliteten mellom lommebøkene skal fungere.

Hvorfor er det interessant? Sommeren 2021 kom nyheten om at Vipps skulle fusjonere med danske Mobilepay og finske Pivo. Den beskjeden førte også til spekulasjoner om hva som skulle til for å få Sverige og Swish med på å danne en nordisk betalingskjempe.

Nesten fem år etterpå kan vi nok konstatere at et «Swipps Mobilepay» neppe vil se dagens lys. En lommebøkenes Kalmar-union fremstår som veldig fjern, selv om opphavet er likt, eierskapet til dels overlappende og markedsposisjonen til Vipps og Swish er lik. De er de eneste to lommebøkene i Europa med over 80 prosents markedspenetrasjon på hjemmebane.

Swish ble etablert som et initiativ mellom de svenske storbankene Handelsbanken, Länsförsäkringar, SEB og Swedbank, samt Danske Bank og Nordea. De eier sammen Getswish AB, som er selskapet bak tjenesten Swish.

Vipps ble unnfanget hos DNB og ble etter hvert et selskap eid av hele den norske banknæringen gjennom Vipps Holding. Danske Bank eier 27,78 prosent av Vipps Mobilepay etter fusjonen. Nordea eier 4,3 prosent av Vipps Holding, som eier resten av selskapet, og er med det den femte største eieren. Også Handelsbanken, SEB og Swedbank har små eierandeler på under én prosent.

Problemet er at forskjellene er enda større. Riktignok brukte Vipps Mobilepay mye tid og ressurs på å bygge en felles plattform for det fusjonerte selskapet, men Swish er skrudd sammen på en helt annen måte.

Nordmenn kan bare laste ned Vipps-appen, registrere seg og så er de i gang. For å ta i bruk Swish må svenskene logge inn i sin bank og aktivere Swish, knytte telefonnummeret til sin bankkonto, identifisere seg med mobilt BankID, og så bekrefte telefonnummeret en gang til i appen.

Nordmenn kan «tæppe» i vei uansett telefontype eller bank, og betalingen går fra kunde til butikk via BankAxept, Visa eller Mastercard. En svenske som vil «blippa» på samme måte, må være kunde i enten Sparbanken Syd eller Handelsbanken og ha en Android-telefon. Alle andre må bruke QR-kode for å betale.

Poenget er at selv om Vipps, Mobilepay og Swish på overflaten kan fremstå som ganske så like tjenester, er forskjellene under panseret større enn hva man tror.

For en drøy måned siden kom et så kalt «staff memo» fra Sveriges Riksbank med tittelen «Connecting mobile payment solutions in Europe». Det er en god gjennomgang av lommeboksituasjonen i Europa. Den tar også opp hva som må til for å kunne oppnå interoperabilitet og peker på tre ting som må på plass: Et register der man får vite navn eller alias på den man sender penger til, en felles løsning for betalingsinitiering, det kan være QR-koder, Bluetooth eller kontaktløs betaling, samt en oppgjørsmekanisme for grensekryssende betalinger. Det blir mest sannsynlig eurosystemets straksbetalingsløsning, TIPS, som både den svenske og danske sentralbanken har koblet seg til, og som Norges Bank av alt å dømme også vil gå for.

Her finner vi også et hint om hvorfor Sverige og Swish står på sidelinjen under mellomtittelen «Kommersielle avveininger». Den skrives kort og godt ressursbruk.

For svenske banker er det mye viktigere å få på plass en modernisering av Bankgirot enn at kundene kan «swishe» til en italiener.

Getswish har også brukt mye av 2025 på å lansere en tjeneste for gjentakende betalinger – en Avtalegiro-løsning som har hatt stort gjennomslag.

– Jeg har aldri sett så stor etterspørsel etter en tjeneste. Nesten alle store bedrifter er interessert. 2026 blir veldig spennende når vi lanserer for fullt, sa Swish-sjef Urban Höglund til Finanswatch Sverige rett før jul.

Rapporten peker også på at en utvikling med økt bruk av lommebøker på europeisk nivå også kan påvirke bankenes inntjening på kortbetalinger. Det er jo ikke noen hemmelighet at mange banker drar inn store beløp på å være kortutsteder, og i noen tilfeller også innløser.

Hva er konklusjonen? Sensommeren 2024 åpnet Vipps Mobilepay for at svensker kunne laste ned Vipps-appen. Ved utgangen av 2025 hadde 159.000 svensker tatt den i bruk. Sammenlignet med Swish 8,8 millioner brukere er det ingenting. Så det er lite som taler for at Vipps vil kunne vokse seg stort nok til å bli en seriøs utfordrer i det svenske markedet.

Et nordisk «Swipps Mobilepay», med Vipps i førersetet er heller ikke en trolig løsning. Det er vanskelig å se for seg at Swish og dets eiere frivillig skulle gå in en fusjonsdiskusjon som den mindre aktøren.

Noen nøkkeltall for selsakpene viser at Vipps Mobilepay er storebror i nesten alt.: Swish: Ett land, 8,8 millioner brukere og 1,1 milliarder transaksjoner.
Vipps Mobilepay: Tre land, 12 millioner brukere og 1,3 milliarder transaksjoner.

Ser vi til regnskapene så omsatte Vipps Mobilepay for 1,7 milliarder kroner i 2024, mens Getswish hadde en omsetning på 362 millioner svenske kroner, som den gang var tilnærmet lik den norske. Det finnes imidlertid et punkt svenskene er bedre på – lønnsomhet. Mens Vipps Mobilepay har radet opp underskudd på mange hundre millioner gjennom hele 20-tallet, har Getswish faktisk levert små overskudd. I 2024 endte resultat før skatt på 16,8 millioner,

Dermed gjenstår egentlig bare at Swish omsider melder seg på interoperabilitetstoget. Urban Höglund sier seg fortsatt å være interessert i et samarbeid med Vipps Mobilepay, selv om samtalene nok ikke har veldig høy intensitet.

– Jeg tror det er vanskelig for oss begge to å konkurrere med hverandre. Ut fra brukernes perspektiv og vår strategi mener vi det beste er å få til et samarbeid der man kan swishe en vippser og vippse en swisher, sa Höglund i desember.

Men det vil neppe skje før det har blitt mulig å vippes både en en Bizum-spanjol og en Bancomat-italiener. Det er egentlig litt rart.

 RELATERTE SAKER

→ (+) Swish stiller seg utenfor europeisk samarbeid (FinansWatch Sverige)
→ (+) Swish om kampen med tech-kjempene (FinansWatch Sverige)
→ (+) Conntecting mobile payment solutions in Europe (Sveriges Riksbank)
→ (+) Går veien til Swish-vennskap via Europa? (FinShift)
→ Neste sommer blir det mulig å vippse en spanjol eller italiener (BankShift)
→ Ønsker konkurransen fra Vipps velkommen: – Så vidt vi forstår finnes det en del begrensninger (BankShift)

... det er tøft å være børsnotert. Klarnas andre kvartalrapport etter børsnoteringen gjorde ingen glad. Dette til tross for at omsetningen for første gang passerte én milliard dollar i løpet av et kvartal, at betalingsvolumet selskapet håndterer hvert kvartal fortsatte å vokse, og kostnadsnivået var noe lavere enn tidligere. Det kunne ikke kompensere for at avsetningene for kredittap hadde økt til 250 millioner dollar, 15 millioner mer enn i kvartalet før, eller at det eneste nøkkeltallet Klarna guidet på i forkant av rapporten, «transaction margin dollar», en slags bruttogevinst endte lavere enn både guidning og estimater. At resultat etter skatt endte med et tap på 26 millioner dollar, nesten fire ganger høyere enn estimatene bedret heller ikke humøret.

Et par timer etter at rapporten ble lagt frem torsdag hadde en fjerdedel av børskursen forduftet. I går ble aksjen handlet for under 13 dollar. Dermed er to tredjedeler av introduksjonskurset på 40 dollar borte.

I penger betyr det at aksjonærene har mistet rundt ti milliarder dollar, eller nesten 100 milliarder kroner, på et halvår. Ekstra ille er det for Flat Capital, det børsnoterte investeringsselskap til Sebastian Siemiatkowski. Klarna-sjefen flyttet seg egne private aksjer inn i selskapet før børsnoteringen. Med aksjene fulgte også et lån på cirka 1,1 milliarder svenske kroner, tatt opp i SEB med Klarna-aksjer som sikkerhet. Lånet er fortsatt like stort, mens verdien på aksjene har falt fra ni til tre milliarder svenske kroner. I årsrapporten for 2025 advarer Flat Capital at «det finnes en risiko at selskapet ikke vil ha likvide midler nok til å dekke nedbetalingene på lånet».

RELATERTE SAKER:

→ (+) Resultatbom for Klarna – store lån presser marginer (Dagens Industri)
→ (+) Markedet liker ikke ikke Klarnas «lønnsomhetslimbo» (Dagens Industri)
→ (+) Milliardlån med Klarna-aksjer en trussel for Flat Capital (Dagens Industri)

... det jubles i Bergen. Selskapet som vil gjøre kundene til sjef over egen økonomi, kan nå sies å ha blitt herre over sin egen. Horde-gründer Alf Gunnar Andersen, forteller i Finansavisen at 2025 ender med et preliminært resultat før skatt på fire millioner kroner. Det er første gang siden starten i 2019.

Med nesten en halv million brukere har Horde har formidlingen av refinarnsieringslån nådd en kritisk masse.

– Brukerveksten omsettes til omsetning nå. Vi har fått flere samarbeidspartnere som gjør at vi er flinkere til å konvertere de som trenger hjelp, og da kommer det mer penger inn, sier Andersen.

.. DNB Ventures våkner til. Det var litt over et år siden sist, men nå har investeringsansvarlig i DNB Ventures, Anders Østensvig, funnet en ny mulighet til å åpne den velfylte pengesekken til storbanken.

DNB Ventures går inn med seks millioner kroner, for en eierandel på ti prosent i oppussingsappen Flip. Totalt henter selskapet 12 millioner kroner.

– Med dokumentert etterspørsel og sterke partnerskap mener vi selskapet har et betydelig vekstpotensial, og investeringen gjør det mulig for oss å bidra aktivt i videre skalering, sier Østensvig.

… kryptoraset fortsetter. Målt i norske kroner er kursen på bitcoin er mer enn halvert siden toppen i august i fjor. Da mange man punge ut med 1,26 millioner kroner for én bitcoin. På tirsdagen var kursen en kort øyeblikk nede under 600.000 kroner. Det spørs hvor mye mer luft det går å klemme ut av kryptoballongen.