– Denne avtalen har vi virkelig ventet på å kunne fortelle om, sier Receipts-gründer Kent Olav Ferstad fornøyd.

Medgründer og strategisjef i selskapet, Hans Petter Hoel, utdyper hvorfor nettopp BankAxept er så viktig for Receipts:

– Uten BankAxept med på laget hadde vår løsning ikke hatt livets rett i Norge. Da hadde vi måttet se til andre land, der Visa og Mastercard dominerer.

Et selskap som har tatt på seg oppgaven med å bygge en fungerende infrastruktur for digitale kvitteringer i Norge, kommer nemlig ikke utenom BankAxept.

Ved betaling i butikk står BankAxept fortsatt for rundt sju av ti kortbetalinger. Resterende blir gjort med internasjonale debet- eller kredittkort.

For alle transaksjoner med norske kort har derimot markedsandelen sunket kraftig de siste ti årene som følge av en enorm økning i netthandel. Ifølge Norges Bank-rapporten «Kunderetta betalingsformidling 2024» var andelen da nede på 49 prosent.

Som kjent fra kampen om kombikortene mellom BankAxept og Visa, har butikkene rett til å velge hvilket betalingsalternativ som skal brukes når det valget kan gjøres. BankAxept er billigere enn Visa, noe som gjør at alle butikker i prinsippet velger norsk når valgmuligheten finnes.

– Det som gjør dette så stort, er at vi også bidrar til å gjøre BankAxept i stand til å bygge verdiøkende tjenester på toppen av transaksjoner på samme måte som de internasjonale aktørene har gjort i mange år, sier Ferstad.

Det er Marie Brun Svendsen, leder for strategi og forretningsutvikling i Stø, enig i. Verdiøkende tjenester var et sentralt punkt ved navnebyttet til Stø, og selv om man i dag tilbyr overordnet innsiktdata og mulighet for butikkjeder å koble tæppe-betaling til lojalitetsprogrammer vil Receipts-samarbeidet åpne opp for helt nye muligheter.

– Papirkvitteringene burde vært historie for lengst. Vi er glade for å bidra til en mer knirkefri hverdag, skriver hun i en e-post til FinFacts.

Samarbeidet omfatter også den andre delen av Stø. BankID brukes som autentisering av i forbindelse med at kunden gir sitt samtykke til å motta digitale kvitteringer.

Receipts infrastrukturopplegg er tuftet på prinsippet at en kvittering har en avsender (kassesystemene) og en mottaker (bankene) og at kunden som mottar kvitteringen skal ha kontroll over sine egne data. Receipts plasserer seg i midten og bruker API-er for å videreformidle informasjon i begge retninger. Systemet bryr seg egentlig ikke om betalingen går via BankAxept, Visa eller Mastercard, men uten den største aktøren blir ikke løsningen komplett.

– Vår visjon er jo å sy sammen retail og bank, da må vi kunne levere alle kvitteringer, sier Ferstad.

–  En litt mer tabloid forklaring er at butikken vil vite hvem som var der, mens alle andre vil vite hva du kjøpte, legger Hoel til.

Det har vært et komplisert puslespill å legge. Butikkene vil at alle bankene skal være en del av oppsettet, og den enkelte bank vil helst at alle butikker i Norge skal være en del av opplegget. Det største økonomiske potensialet ligger i å kunne sende de digitale kvitteringene rett inn i et regnskapssystem.

I høst presenterte Receipts et samarbeid med regnskapsleverandøren Unimicro, hvis system er grunnlaget for regnskapssystemene til DNB, Sparebank 1-alliansen og Eika Gruppen. Det går ut i pilotproduksjon nå, noe forsinket, men mer komplett siden BankAxept også blir en del av tilbudet.

Prinsippet om at nordmenn flest skal kunne si «ja takk til kvitteringen» har vært vanskelig å regne hjem for bankene. Så lenge ikke mange nok banker helhjertet var om bord, har BankAxept, eller Stø, også vært avventende.

– Vi har jobbet i seks år med dette. Nå har vi klart å modne markedet såpass at vi kan si at i 2026 så kommer veldig mye av dette til å være på plass, sier Ferstad, og forteller at omtrent 40 prosent av alle norske butikker har mulighet til å sende digitale kvitteringer.

Bevegelsen i markedet er tydelig. Flere banker er klare til å gå live, og Receipts forventer en rekke banknyheter utover våren. Hvilke banker som blir først ut, vil ikke Ferstad og Hoel si noe om.

Men det er ikke helt urimelig å tenke seg at banker som har investert i Receipts, også kan ha en interesse av å bli tidlige kunder. Da selskapet hentet 20 millioner kroner for drøyt et år siden, bidro DNB Ventures med åtte millioner. Antler, Obos og investeringsfondet Såkorn 1 Midt, der Sparebank 1 SMN er største bidragsyter, bidro med fire millioner hver. Og DNB har tidligere snakket åpent om sin interesse for Receipts. På fintechfestivalen i Bergen i 2024, sto DNB og Bulder på scenen og nesten utfordret hverandre hvem som skulle bli først.

– Nå har vi et verdiforslag som markedet ønsker seg. Kundene er ikke begrenset av hvilken betalingsmetode de ønsker å bruke, og aktørene kan legge verdiøkende tjenester på alle transaksjoner, sier Hoel.

Så hva menes med verdiøkende tjenester i denne sammenhengen? Vi kan ta bankenes forsøk på å kategorisere kundenes betalinger som et eksempel. Det har ikke vært veldig imponerende, men med en digital kvittering berikes en transaksjon med data, som gjør det mye enklere å definere den.

– Spending management handler om å gi kunden gode verktøy til å ta gode beslutninger. Så lenge kunden er villig til å dele sine kvitteringer med banken, vil banken ha mulighet til å kunne gi bedre finansielle råd, sier Hoel.

Den verdiøkende informasjonen går ikke bare fra butikk til bank. Så lenge kunden har gitt sitt samtykke følger informasjon koblet til lojalitetsprogram kortet det betales med, slik at butikken vet som var der.

– Vi har sett mye på visjonen i eIDAS. Lommeboken er stedet der kunden har mulighet til å styre sine preferanser. Hvis du går til et fordelsprogram, legger inn betalingskortet ditt der og gir et samtykke, så skal det samtykke og betalingskortet også bli synlig i lommeboka di. I tillegg kan du få det inn i mobilbanken, slik at du har full kontroll på dine betalingskort og verdiøkende tjenester på tvers av hele økosystemet, forklarer Ferstad.

Receipts har fra første stund lagt opp til et system for inntektsdeling med både banker og kassesystemer. Litt som kortselskapene har gjort med kortutstedere og kortinnløsere.

– Der skiller vi oss litt fra de andre selskapene som driver med digitale kvitteringer. Vi er ren infrastruktur. Vi prøver ikke å gjøre kvitteringene til et produkt, sier Ferstad.

At det faktisk finnes syv selskaper i Norden som prøver å etablere et marked for digitale kvitteringer, er imidlertid bare positivt mener både Ferstad og Hoel.

Det synes Stø også. Selskapet utelukker ikke samarbeid andre aktører.

– Hvis de kan vise til en god forretningsmodell og dokumentere trygge og sikre løsninger for kundesamtykke både overfor oss og bankene, er vi åpne for partnerskap med flere, skriver Svendsen.

Et av de syv selskapene er Zeipt, som FinFacts skrev om for et par uker siden. De har valgt en annen tilnærming. Selskapet har inngått avtale med Nordea og SEB Kort som er utstedere av kredittkort for bedrifter, og har satset mer direkte mot å gi bankene muligheten til å tilby kundene digitale kvitteringer som automatisk går rett inn i regnskapet.

Det har Receipts ikke vært like opptatt av, selv om regnskapselementet er viktig også for dem.

– De aller fleste bedriftsutlegg blir fortsatt betalt med et privat kort. Derfor mener vi at det er vel så viktig å kunne koble digitale kvitteringer til alle betalinger. 

Hva er saken? At Europa og EU vil gjøre seg mindre avhengig av de amerikanske betalingskjempene Visa og Mastercard er vel kjent. Den europeiske sentralbankens digitale euro er blitt løftet frem som en mulighet for å endre på dette. Lommeboken Wero fra konsortiet European Payment Initiative som et annet. Men den digitale euroen er fortsatt på tegneblokka, og fremdriften til Wero har vært rask i antall brukere, men ikke i tjenester.

At fremdriften er treg, blir ikke bedre av konkurrentene allerede har et fast grep om kortbetalingsmarkedet. Ifølge en ECB-rapport fra i fjor står Visa og Mastercard for 61 prosent av alle korttransaksjoner i Europa, og i prinsippet alle grensekryssende kortbetalinger. Riktignok skal tallet være fra 2022, men det finnes liten anledning å tro situasjonen er blitt bedre.

Velger man å se på verdien av alle korttransaksjoner, kan rapporten «Payment Cards Analytics» fra analyseselskapet Global Data bidra med et litt ferskere tall. Den viser at den amerikanske duoens andel var 47 prosent i 2025.

Statistikken ytterligere en måte å vise frem dominansen på, men fordelt på land. Den fant jeg i nyhetsbrevet «Financial in 5», som lages av Raynor de Best, ekspert på finansbransjen i Statista. Den viser tydelig at det bare er i de stadig færre landene med lokale betalingsnettverk à la BankAxept som dominansen ikke er total.

Men disse er nettopp lokale og dermed lite brukbare i et internasjonalt perspektiv. Vipps er et utmerket eksempel. Når tapping ble lansert i desember 2024, var det med BankAxept. Visa og Mastercard ble ikke tilgjengelig før i september i fjor. Inntil da var Vipps-appen ikke mulig å bruke i utlandet.

Hvorfor er det interessant? Da Aurore Lalucq, leder for Europaparlamentets komite for økonomiske og monetære spørsmål, i januar i år uttalte at det var på tide for Europa å bygge «en Airbus for betalinger», fanget hun frykten som har bygget seg opp over tid.

Med dagens uforutsigbare politikk til det amerikanske Trump-regimet har europeiske politikere begynt å innse at også betalingssystemer har en geopolitisk aspekt som få har tenkt på. Konsekvensene om USA på noen måte skulle begrense tilgangen på de store kortnettverkene skulle være enorme.

Og den amerikanske irritasjonen over EUs tøffe holdning overfor «big tech»-selskapene er allerede stor. Bare i fjor fikk selskaper som Google, X, Meta og Apple bøter for over tre milliarder euro til sammen.

Nå er nok ikke faren like stor for at EU skulle gå etter Visa og Mastercard på den måten, men den uttalte uroen viser at tilliten til USA ikke er den samme som før.

Problemet med uttalelsen om «Airbus for betalinger» er at den oser typisk EU-løsning. På papiret smart, men kompleks, tungvint og noe som fort gaper over for mye.

ECBs digitale euro er et eksempel. Den er tenkt som et alternativ til Visa og Mastercard, har bred støtte i EU-parlamentet, og målet har vært å innføre en valuta med egenskapene til kontanter som oppbevares i en digital lommebok som fungerer både online og offline. Etter planen skulle parlamentet stemme over den digitale euroen i mai.

Den planen stoppet nylig opp etter at spanjolen Fernando Navarrete Rojas, som er ansvarlig for å forhandle frem en majoritet for forslaget i parlamentet, dannet et minoritetsblokk sammen med partier fra ytre høyre, som effektivt stopper videre fremdrift. Rojas tilhører ellers den dominerende liberalkonservative gruppen EPP. Utbryterne vil innføre en «offline only»-modell, som først og fremst ser ut til å handle om at den digitale euroen skal ha samme grad av anonymitet som kontanter har i dag. Skulle de vinne frem, ville ikke Europa få et direkte alternativ til Visa og Mastercard.

Uansett resultat vil ikke en digital euro se dagens lys før tidligst i 2029. Det er altfor lenge mener kritikerne.

Blant disse finnes blant annet Wero-eierne i EPI. Sjefen, Martina Weimert, mener at en digital euro ville ødelegge for den egne satsingen på Wero. Det vil si at et solid europeisk alternativ vil bli bedre med bankpenger i bunn, enn med sentralbankpenger.

Men Wero har så langt bare kunnet tilby vennebetalinger, e-handel ventes å komme i år, mens betaling i butikk skal være på plass i løpet av 2027.

En annen utfordring med Wero-satsingen er at de planlegger å bruke QR-koder for betalinger både i butikk og online. Kanskje de skulle ha tatt en telefon til Rune Garborg og spurt hva han mener om den planen?

Hva er konklusjonen? Europas største problem har alltid vært fragmentiseringen. Selv om både en digital euro og Wero har ambisjoner om å endre på det, er det tvilsomt om noen av satsingene går raskt nok til å kunne gjøre en forskjell.

Kanskje er det nylig annonserte samarbeidet mellom EPI og EuroPA-alliansen, der Vipps Mobilepay er med, den beste muligheten å skape et europeisk alternativ der grensekryssende betalinger ikke bruker Visa eller Mastercard.

Samtidig er det mulig problematisere «Europa først»-holdningen når det kommer til betalinger. Den spanske økonomen Judith Arnal har noen interessante betraktninger i et debattinnlegg i nettavisen EU Observer.

Først og fremst mener hun EU gjør feil som klumper sammen alt fra Visa til Apple Pay som amerikanske betalingløsninger som truer Europa. Arnal mener det er viktig å se på verdikjeden for betalinger i fire distinkte deler: Betalingnettverk og «rails» (de som lager reglene), prosessering og innløsning (de som flytter pengene), digitale lommebøker (grensesnittet til forbrukere) og konto-til-konto-tjenester (betalinger mellom banker).

Slik Arnal ser det, er det bare på det første punktet som Europa er avhengig, fordi Visa og Mastercard har kontroll over det grensekryssende betalingsmarkedet.

Prosessering og innløsing domineres av europeiske aktører som Adyen, Nexi/Nets og Worldline, og «big tech»-selskapenes lommebøker er egentlig bare bærere av kort fra de to kjempene. Og lokalt har jo faktisk Vipps Mobilepay vist at de kan utfordres som lommebok og at det er mulig å bygge inn et alternativt betalingsnettverk.

Samtidig mener Arnal at kritikerne glatt ignorerer det faktum at Visa og Mastercard leverer en enorm verdi både for europeere og europeiske bedrifter – utenfor Europa. Noe verken en digital euro eller Wero vil gjøre med det første.

ELATERTE SAKER
→ Kan Europa bryte seg løs fra Visa og Mastercard. Parlamentsmedlemmer bremser den digitale euroen (Euronews)
→ Trenger vi virkelig et europeisk alternativ til Visa og Mastercard? Dette er misforståelsene (EUobserver)
→ (+) Banksjef mener det er «akutt» behov for europeiske alternativ til Visa og Mastercard (Financial Times)
→ Er Europa redo å redusere behovet av Visa og Mastercard? (Electronic Payments International)
→ Report on card schemes and processors (Den europeiske sentralbank)
→ Financial in 5 (Raynor de Best på Linkedin)