KI-assistert handel med autonome KI-agenter som shopper på vegne av sine forbrukere blir i stor grad fremstilt som «the next big thing». Alle posisjonerer seg for en fremtid som ventes å snu opp ned på netthandelen slik vi kjenner den.

Hvordan skal en nettbutikk forholde seg til agenter som ikke surfer rundt på nettsider i tradisjonell mening, men henter informasjon fra direkte fra butikkens egen agent? Hva skjer med hele verdikjedene til betalingsaktørene, fra innløsere og checkout-løsninger til betalingsleverandører og kassesystemer?

Foreløpig virker det viktigst å ikke være igjen på perrongen da toget går. I så måte er Vipps Mobilepay ikke noe unntak.

– Vi ser agentisk handel ut fra to ytterpunkter. Agentisk handel er en stor mulighet for Vipps. Treffer vi rett, kan vi skaffe oss en helt ny posisjon i betalingsmarkedet. Samtidig finnes det en fare for at vi kan miste den sterke merkevareposisjonen vi har i dag, sier briten David Goodwin til FinFacts.

Han leder den ukjente Vipps Mobilepay-avdelingen Beyond Payments. Goodwin begynte fintech-karrieren da neobankene etablerte seg som friske utfordrere i Londons finansverden for drøyt ti år siden. En jobb i Neonomics førte ham til Oslo, og han rakk også med å være med på å prøve etablere Lunar i Norge, før Vipps kalte.

Nå har han altså oppgaven med å legge planene for hva Vipps Mobilepay skal gjøre bortom betalingene og der spiller agentene en sentral rolle.

– Den største risikoen for oss ligger i at betalingsvalget flyttes oppstrøms i handleprosessen. I stedet for at det skjer i kassen, blir valget av betalingsmiddel tatt i det du velger hvilken shoppingagent eller -modell du skal bruke. I USA ser vi allerede eksempler på at brukere lagrer kortinformasjon direkte hos agenter. Et slikt scenario vil gi utfordringer for mange aktører, ikke bare Vipps, forklarer Goodwin, men legger raskt til at han har liten tro på at det vil ende slik.

For å være mest mulig sikker på at det ikke skjer, jobber Vipps Mobilepay proaktivt med å finne sin rolle i økosystemene til store språkmodeller (LLM-er) som ChatGPT, Gemini og Claude. Goodwin forteller at man har et dedikert team som er i strukturerte dialoger med selskapene som lager LLM-ene

– Vi må være sikre på at vi er relevante når shoppingløsningene kommer til Europa, sier Goodwin.

– Kommer til Europa? Det er lett å få inntrykket av at de mer eller mindre er her allerede.

– Slik er det ikke. Deres fokus er i USA per i dag. Vi har faktisk ikke sett konkrete eksempler på agentisk handel i Europa ennå, sier han.

Ifølge Goodwin handler det først og fremst om to forhold: Markedsstørrelse og regulering.

– EU har reguleringer som ikke engang Visa og Mastercard kommer rundt. Betaling er så tungt regulert i Europa at tilpasninger ikke er gjort med det første. Det gjør det enklere for dem å eksperimentere på hjemmebane.

Det siste året har det blitt lansert en rekke såkalte protokoller, altså et sett med regler og definisjoner som skal sikre at ting bare fungerer. Visa har TAP, Mastercard bidrar med Agent Pay, Open AI og Stripe står bak ACP og Google har lansert UCP, med støtte fra en lang rekke tech-aktører.

– For oss er Googles protokoll den mest interessante, fordi den beskriver handel i et bredere perspektiv.

Goodwin forteller at Vipps Mobilepay har tre begrunnelser til å ta en aktiv posisjon i forhold til de amerikanske tech-gigantene.

▶ Man vil være med på å forme vaner hos brukerne før de har satt seg.

▶ Med LLM-teknologi trenger selskapet ikke å bygge all intelligens selv. Fokuset kan i stedet legges på personalisering og brukeropplevelse.

▶ Det siste punktet beskriver Goodwin som en defensiv strategi. «Den beste måten å lære hvordan standarder og protokoller utvikles på, er å jobbe praktisk med det.»

– Derfor bidrar vi nå aktivt inn i utviklingen av protokoller, blant annet Googles UCP og vi har allerede funnet hull i dem sett med europeiske øyne, sier han.

Blant annet skal det være uklart hvordan sensitiv kortdata om eieren skal håndteres sikkert mellom protokollene og butikkene.

En annen litt mer overraskende mangel er at protokollene foreløpig ikke håndterer mer komplekse kjøp.

– Å kjøpe en telefon går helt fint, men vil butikken selge tilleggsprodukter som forsikring, support eller lader så stopper det opp. Slikt salg er helt sentralt for mange e-handelsaktører, sier Goodwin og legger til:

– Det er fortsatt et stort gap mellom hype og faktisk funksjonalitet.

Det gapet vil Vipps Mobilepay bruke til sin egen fordel. Den agentiske utviklingen åpner nemlig for at Vipps kan bygge handleopplevelsen selv.

Under Black Week i fjor ble det i det stille lansert en enkel shoppingassistent i Vipps-appen. Den fikk en god mottakelse både blant unge og godt voksne brukere.

Og for et par uker siden viste Vipps og partneren Frontkom frem en demo av en samtalebasert handletur der kunden både fant produkt og betalte i en sømløs flyt i appen.

– Vi har et ambisiøst mål om å bli et inngangspunkt for shopping. Ikke det eneste stedet man handler, men et naturlig startpunkt. Antall brukere i Norden, tilliten brukerne har til oss og relasjonene våre til handelsaktører, gjør at vi mener at vi kan bygge et sterkt produkt her.

– Så Vipps-appen skal bli en shoppingplattform i stil med Klarna?

– Det finnes likheter, men jeg mener også er en viktig forskjell. Klarnas plattform føles i stor grad bygget for at handelsaktører skal distribuere produktene sine. For oss handler dette mer om hvordan brukere kan finne og utforske de produktene og tjenestene de ønsker seg, sier Goodwin.

– Når kan vi få se dette i appen?

– Det kan komme raskere enn du tror, sier Goodwin med et smil.

Likevel forventer han ikke at det blir noe raskt gjennombrudd på samme måte som da selskapet lanserte tæpping. Det tok under et halvår før den første millionen brukere hadde aktivert funksjonaliteten. Etter pandemien var «tap to pay» allerede allemannseie.

Slik er det ikke med agentisk handel. Goodwin tror ikke mer enn kanskje 10 prosent av befolkningen har begynt å endre adferd på nett, og da inkluderer han ikke autonome kjøp i det hele tatt.

– Vi tror dette utvikles i fem faser: først erstattes tradisjonelt søk, så kommer utforskning, deretter kjøp, personalisering og til slutt full automatisering – at agenten handler for deg. De tidlige brukerne er i fase to.

– Hva med svindel? Når hvem som helst kan bygge en nettside i Lovable eller Rift, må jo skurkene kunne sette opp falske butikker i svindlende tempo.

– Falske nettbutikker som bare eksisterer i noen uker, vil være en stor risiko – både for mennesker og for agenter. Det er derfor vi ønsker at Vipps skal være et trygt mellomledd. Hvis handel skjer i våre flater, vet vi hvem handelsaktørene er. Vi ønsker ikke åpne løsninger som sender brukere og agenter ut i det åpne nettet uten kontroll, sier Goodwin.

Hva er saken? Skal 2026 bli gjennombruddsåret for digitale kvitteringer?  Mye kan tyde på det.

Begge de norske aktørene som vil gjøre våre hverdagskvitteringer like digitale som en e-faktura eller EHF-faktura har begynt året med store nyheter.

I januar gikk Zeipt og gründer Sebastian Rundqvist live med digitale kvitteringer, nesten et tiår etter at selskapet ble startet.

Zeipt går «all in» på det faktum at den største økonomiske gevinsten av en helt digital kvittering (altså ikke en pdf sendt på e-post) ligger i at den kan sendes rett inn i et regnskapssystem og dermed tilnærmet halvere kostnaden for håndtering av vedlegg.

Selskapet har inngått avtaler med Nordea og SEB Kort som utsteder rundt 85 prosent av alle norske bedriftskredittkort. I tillegg er seks kassesystemleverandører, med til sammen rundt 20.000 butikker, med på laget.

Det betyr at alle kjøp som blir gjort i butikker som Zeipt har innrullert, blir sendt rett til nettbanken og koblet til transaksjonen.

Receipts på sin side meldte for et par uker siden at selskapet har fått på plass en avtale med Stø og BankAxept og dermed sikret at de rundt 70 prosent av kortbetalingene i fysiske butikker som blir gjort med BankAxept også tilbys en digital kvittering.

– Uten BankAxept med på laget hadde vår løsning ikke hatt livets rett i Norge. Da hadde vi måttet se til andre land, der Visa og Mastercard dominerer, sa medgründer og strategisjef i selskapet, Hans Petter Hoel i FinFacts.

Receipts vil være en ren infrastrukturleverandør av digitale kvitteringer, som sørger for at kvitteringen går fra avsender (kassesystemene) til mottaker (bankene). Ifølge selskapet har de avtaler med kassesystemer som gjør at rundt 40 prosent av alle norske butikker kan sende en digital kvittering.

I løpet av våren vil bankene begynne å koble seg på løsningen, men Receipts endelige mål om at nordmenn bare skal kunne si «ja takk til kvitteringer» vil fortsatt drøye noe.

Også Receipts har kommet til konklusjonen at det er koblingen til regnskap som initialt er mest lukrativ og inngikk i fjor en avtale med Unimicro, hvis system er grunnlaget for regnskapssystemene til DNB, Sparebank 1-alliansen og Eika Gruppen.

Men ifølge Receipts er det slik at de fleste utlegg i en bedrift likevel betales med private kort og at det derfor er av interesse å digitalisere så mange kvitteringer som mulig. 

Hvorfor er det interessant? Kunnskap om kunden er på vei å bli like verdifullt for en butikk som det den samme kunden faktisk kjøper. På nett vet butikken i prinsippet alltid hvem kunden er. I en vanlig butikk er det nesten motsatt, 80-90 prosent forlater butikken uten at den vet mer enn hvilket kort som ble brukt for betalingen. (Gjett hvorfor du alltid får spørsmål om du er medlem.)

Ifølge nettbutikkplattformen Shopify er gjennomsnittskostnaden for å rekruttere en helt ny kunde 226 dollar. Det er derfor lojalitetsprogrammer og kundeklubber er så verdifulle.

Med digitale kvitteringer kommer en ny mulighet til å kunne få vite mer om kunden, hvis kunden sier ja til kvitteringer.

Receipts har lagt opp til et system for inntekts- og informasjonsdeling med både banker og kassesystemer.

– Vi har et verdiforslag som markedet ønsker seg. Kundene er ikke begrenset av hvilken betalingsmetode de ønsker å bruke, og aktørene kan legge verdiøkende tjenester på alle transaksjoner, forklarte Hoel i FinFacts.

Bankene får mer data om en transaksjon, som kan brukes til å gi kundene mer nøye kategorisering av forbruk og butikken får informasjonen om kunden er med i et lojalitetsprogram fordi den er koblet til kortet det betales med.

På det siste punktet ser imidlertid Receipts’ og Zeipts modeller ut til å skille seg. I Zeipts modell er nettbanken første stopp for kvitteringen. Om kunden så vil dele informasjonen om seg selv og kjøpet med en kundeklubb etterpå er det greit.

Rundqvists forklaring er at han ikke bygger en forretningsmodell på å vite hvem kunden er.

– Personlig har jeg heller mitt digitale liv hos banken min, der jeg selv kan bestemme hvem jeg deler data med, enn et sted der jeg selv ikke kan kontrollere hvem som har tilgang på mine data, sa han i det aller første nyhetsbrevet fra FinFacts.

Hva er konklusjonen? At tiden er moden for digitale kvitteringer er det ikke tvil om. Receipts og Zeipts er bare to av i alt syv selskaper i Norden som satser på dette. I front blant disse er finske Receipts Hero. Selskapet har vært i gang siden 2018 og har hentet penger i flere runder, sist i 2024. Men Receipt Hero og Storebox fra Danmark har valgt en litt annen vei der egne dedikerte kvitteringsapper fungerer som lagringsplass for kvitteringene, ikke banken.

Og sør fra Østersjøen finnes det enda flere. Både Tyskland og Frankrike har endret lovverket slik at det ikke lenger er nødvendig med en papirkvittering som bevis som er kjøp.

Sett med norske øyne skal det bli spennende å se hvilken modell som vokser raskest i løpet av året.

For selv om Receipts og Zeipt i bunn og grunn gjør det samme – forflytter all data koblet til en kvittering fra kassesystemet i butikken til banken der den kobles til transaksjonen – er det også forskjeller i både målgruppe og samarbeidspartnere.

Receipts satser bredt med banker og kassesystemer som en del av laget og en mulighet å bruke informasjonen i kvitteringen til verdiøkende tjenester så snart kunden har sagt ja til å ta imot digitale kvitteringer.

Zeipt går etter bedriftskortsmarkedet og har har alliert seg med kortutstedere og bankene. Prinsippet er at enhver kvittering med et bedriftskort skal inn i et regnskap. Bankene kan pakke inn tilbudet i bedriftskortavtalen og tjene på det, fordi kundene vet at en automatisert prosess sparer både tid og penger.

RELATERTE SAKER

→ – Vi skal sy sammen retail og bank (FinFacts)
→ Har brukt nesten et tiår på lansere digitale kvitteringer: – Jeg regner med at de neste tre årene vil bli bedre enn de første ni. (FinFacts)
→ Hvordan evaluere digitale kvitteringsplattformer: En komplett guide for beslutningstakere innen retail (Refive)
→ Mener kostnaden for å håndtere en kvittering kan halveres (BankShift)

Hva er saken? Stripe har vært et av de mest aktive betalingsselskapene når det gjelder å bygge en infrastruktur for agentisk handel.

I oktober i fjor lanserte selskapet såkalte «shared payment tokens», delte betalingstokens. Disse gjør det mulig for en KI-agent å initiere en betaling basert på kundens fortrukne betalingsmetode, men uten å dele sensitiv informasjon, eksempelvis opprinnelig kortnummer.

I forrige uke meldte Stripe at både Klarna og Affirm har signert avtaler, slik at deres tokens for utsatt betaling (BNPL) nå blir en del av tilbudet, på lik linje med korttokens fra Visa og Mastercard.

Klarnas kommersielle direktør David Sykes forklarer hvorfor dette er en viktig avtale på følgende måte:

– Infrastrukturen som nå blir bygget vil definere netthandelen det kommende tiåret. Etter hvert som KI-agenter begynner å handle på vegne av kundene, er det avgjørende at fleksible betalingsalternativer forblir tilgjengelige.

Hvorfor er det interessant? Da det for alvor begynte å snakkes om KI-assistert handel, «agentic commerce», for snaut et år siden, var alt lagt opp til at det skulle betales med kort, eller mer presist, lagrede kortopplysninger (card-on-file). Andre betalingsalternativer var på det tidspunktet ikke aktuelt.

Men på under et år har forventningene til KI-assistert handel eksplodert. Nå spår McKinsey at KI-agentene kan stå for handelsvolum på rundt 1000 milliarder dollar i 2030 bare i USA. Globalt estimeres markedet til et sted mellom 3000 og 5000 milliarder dollar.

For ikke å bli frakjørt måtte også BNPL-aktørene flytte oppstrøms fra checkout til infrastruktur.

Hva er konklusjonen? Selv om dette nok er en uunngåelig utvikling, er det mulig at det vil ta litt lenger tid enn optimistene tror. Eller som Vipps Mobilepays David Goodwin sier i intervjuet over:

– Vi har faktisk ikke sett konkrete eksempler på agentisk handel i Europa ennå.

Bare fordi alle aktører prøver å plassere seg i «pole position», betyr ikke det at racet er avgjort etter det første varvet.

RELATERTE SAKER

→ Stripe utvider sitt agentic commerce-tilbud med Affirm og Klarna (Digital Commerce 360)
→ BNPL-leverandør sikter på å bli med i loopen når KI-agentene tar over shoppingen (Pymnts.com)
→ Linkedin-post (Sanjeev Kumar, Whitesight)