Første gjest ut er intet mindre enn Philip Konopik, fersk Europa-sjef for betalingsløsninger, men for det fleste mest kjent som sjef for Norden og Baltikum i Visa de siste fem årene.

Det ble en samtale om hvorfor tillit er like sentralt for Visa som betalinger, og har vært det helt siden starten for snart 70 år siden men også om tilliten er viktigere enn noensinne i en verden der autonome KI-agenter ventes å ta over mer og mer av digital handel.

Men vi var også innom fjorårets fredsavtale med BankAxept, hvilken rolle Visa spiller når nordmenn og dansker vippser til hverandre og hvordan Visa må tilpasse seg en europeisk hverdag der lommebøkene tar over mer og mer av digitale forbrukerbetalinger.

God lytting.

Podcasten finner du her: https://open.spotify.com/episode/2A8L8aWaO5d172ptsqrogR?si=_o0V-h3eTWSZE6DJKoTMVA

Kredittvurderingsselskapet Bislab viser hvor raskt ting kan utvikle seg med KI. For et halvår siden var målet å utfordre de tre store innen inkasso. Nå sier daglig leder Martin Holten: – Innen inkasso har vi sannsynligvis blitt størst i Norge i løpet av dette året.

– Alle kontrakter vi har landet i første kvartal, involverer en eller annen form for kunstig intelligens, sier Holten til FinFacts.

Selv om inkasso er bransjen der Bislab er best etablert, innledet selskapet påskeuken med en skikkelig prestisjekontrakt i en helt annen bransje. Fremtind ble da det første forsikringsselskapet som har inngått en langsiktig avtale med Bislab.

– At en aktør som Fremtind velger Bislab, er en tydelig bekreftelse på at vi leverer et unikt verdiforslag med kombinasjonen data, kredittmodellering og KI-agenter, sier Ole Kristian Haug, operativ sjef i Bislab, som er mer enn fornøyd med å ha fått Fremtind som kunde.

– Dette er ikke bare en enkeltavtale, men starten på hvordan vi kan bygge en ny standard for risikomodellering i forsikringsbransjen, legger Haug til.

Da Holten og Haug startet Bislab for snart fire år siden var ambisjonen å bygge et nytt moderne kredittvurderingsbyrå, et «KI-først»-selskap som ikke var avhengig av gamle tekniske systemer og data som kunne være opp til ett år gamle.

Og som seg bør for et selskap som betegner seg selv som «KI-først», har hjulene snurret i et stadig høyere tempo i takt med at den kunstige intelligensen flytter grensene fremover.

I august i fjor hentet Bislab 50 millioner kroner etter at investorene sto i kø for å få være med på emisjonen. Den verdsatte selskapet til 305 millioner kroner. Av tolv beilere som var beredt til å gå inn med penger, valgte Bislab å g videre med det britiske venture-fondet ProFounders og det norske investeringsselskapet Futurum Ventures, frontet av Øystein Skiri og Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe.

Da jeg traff selskapet ett par uker etterpå var det lagt noen klare planer for utviklingen. 14 ansatte skulle bli 25, 16 millioner i ARR (annual recurring revenue) på det tidspunktet skulle bli til 30 ved årsskiftet, og banker, forsikringsselskap og inkassobyråer skulle overbevises om at det å vurdere risiko og kredittverdighet hos bedrifter blir mye bedre om man «snakker med dataene».

Etter å ha hørt at det hadde skjedd mye siden den gangen, var det på tide å avlegge et nytt besøk i Ibsen-huset midt imot Slottsparken i Oslo der Bislab huserer.

– Det som var en plan da, er virkelighet nå. Vi har gått fra automatisering av kredittsjekk til å faktisk levere saksbehandlingsarbeid ved hjelp av KI, sier Haug.

De ansatte er blitt 25, selv om de to siste formelt ikke begynner før i mai. En litt tregere avslutning på året gjorde at selskapet måtte vente til nå i mars før 30 millioner i ARR var passert. Men kontraktspipelinen fremover ser så god ut at Holten og Haug tror det er mulig å doble det nivået i løpet av året.

Ifølge Bislab-gründerne har satsingen vært så vellykket at selskapet knapt har tapt en konkurranse om en kommersiell kontrakt på det siste året, og at de, tross høyere pris, kommer best ut ved produktsammenligninger.

Antallet kunder har for lengst passert 100, men Holten forteller at små selskaper med for lav omsetning ikke. Lenger er en del av målgruppen. Bislabs fokus ligger nå helt på «enterprise»-kunder, mens SMB-markedet blir tatt hånd om av partnere. Store selskaper som Visma, Tieto og Intrum er nå komplettert med blant annet Petter Stordalens Strawberry og Elmera-gruppen som eier en rekke energiselskaper.

– Det spørs hvordan vi teller. Antallet «enterprise»-kunder har mer enn doblet seg på fire-fem måneder. Samtidig har for eksempel Intrum lansert en kundeportal med vår kredittsjekk. Skulle vi telle alle kunder der er vi sikkert opp i tusen, sier Haug.

Hvorfor satser dere så hardt på store kunder?

– Det er der vi kan tilby mest verdi. Jo mer komplekse behovene er, jo bedre fungerer produktene våre. Ved store volumer, komplekse beslutningsregler og mye intern data har presisjonen enormt å si – forskjellen på 100 prosent kan utgjøre svært mye for en virksomhet.

Hittil er det innen inkasso det har gått best for Bislabs kredittvurderinger. Omtrent halve bransjen står allerede på kundelisten. Det betyr at de tre store i bransjen Dun & Bradstreet, Experian og Creditsafe må se opp for utfordreren.

– Innen inkasso har vi sannsynligvis blitt størst i Norge i løpet av dette året, sier Holten.

Å bli størst i Norge på all kredittsjekk vil ta lenger tid. Med Fremtind-avtalen har Bislab fått et gjennombrudd innen forsikring. Men selskapet står på terskelen til et gjennombrudd i enda en bransje.

I fjor ble Bislabs kredittsjekk fullintegrert i Tietos låneprosesseringssystem. Dermed åpner seg en mulighet for å nå ut til omtrent hele bank-Norge med tanke på Tietos dominerende posisjon som kjernebankleverandør.

– Prosesser med banker tar lang tid, men vi har veldig mange spennende prosesser som er i ferd med å landes. Det er et stort potensial innen bank, sier Haug.

I tillegg er Bislab på vei inn i både Sverige og Finland. Den første kontrakten i Sverige er på plass – med et inkassoselskap, selvfølgelig. Finland følger til høsten og neste år retter man blikket mot Danmark og andre land i Europa.

– Det vi har lært fra Sverige og Finland er at behovene er ekstremt like Norge. Hvilke problemer som ikke er løst, er de samme. Utrullingen i Sverige vil kreve minimale tilpasninger sammenlignet med Norge, sier Haug.

Hva er det da som ligger bak utviklingen til Bislab? Forenklet kan man si at Bislab deler inn virksomheten sin i tre lag – 1. data, 2. kredittmodellering og 3. risikosystemer og KI-løsninger

I bunn ligger innsamlingen av rådata. Selskapet henter informasjon fra over 60 offentlige eller proprietære kilder, strukturerer den og lager ett grunnlag for videre analyser og vurderinger. Her er prinsippet «søppel inn, søppel ut» like gyldig som alltid.

I midten ligger modellering, hvor Bislab har bygget sine kredittmodeller, risikomodeller og anti-svindelløsning basert på klassisk maskinlæring.

På topp har Bislab bygget en “hær” av KI-agenter med tydelig definerte oppgaver og kunnskap om et bestemt område – fra inkasso til boliglån. KI-agentene har tilgang til et sett med «tools/ skills» som gir agentene mulighet til selv å hente data eller kjøre kredittmodellene. Dermed kan KI-agentene jobbe trygt med verifisert data og statistiske modeller.

– Nå har vi alle tre lagene på plass. I stedet for at en saksbehandler prøver å forstå data, lager begrunnelser og samler informasjon, har vi KI-agenter som kombinerer våre data, våre algoritmer og konkret domenekontekst med kundens egne data, forklarer Haug og fortsetter.

– Saken analyseres automatisk og leveres ferdigbehandlet med en anbefaling klar for saksbehandleren å godkjenne.

Det har gitt målbare effekter, ifølge selskapet har de fått tilbakemeldinger fra inkassoselskaper om at effektiviteten er doblet, blant annet fordi at KI-agentene kan jobbe døgnet rundt og ta unna en «backlog» av saker.

Det er nettopp muligheten til å bygge agenter, som virkelig har tatt av det siste halvåret. Men det er ikke hvilke agenter som helst vi snakker om. I den hardt regulerte finansbransjen, er det ikke nok med at en agent gir riktig svar, det må også kunne dokumenteres.

– Vi må kunne forklare hvordan beslutninger er tatt. Det krever svært stram kontroll på logikken og full etterprøvbarhet i etterkant, forteller Haug.

– Vi kombinerer tradisjonelle algoritmer og matematiske modeller – som er 100 prosent deterministiske og kan forklares ned til minste detalj – med KI, som er bedre på å skape kontekst av ustrukturert data og mange forskjellige inputvariabler. KI setter dette i sammenheng slik at et menneske kan ta en beslutning. Det å dokumentere hva som har skjedd har vært mye jobb å få på plass, fortsetter Holten.

– Finnes det én KI-modell som er klart bedre enn de andre, hvis man ser til de kravene dere stiller?

– Det skifter hele tiden og behovet varierer. Noen er raske, men har begrenset kontekstvindu, andre er gode på store kontekster. Vi bruker ulike modeller til ulike oppgaver, sier Haug.

Dette er imidlertid ikke noe kundene trenger å tenke på. For et halvt år siden var tanken at å legge til rette for at kundene selv kunne bygge agenter. De aller fleste var langt fra klare for et slikt arbeid. Dermed har Bislab gjort jobben selv og leverer nå et ferdig KI-API til kunden.

– De fleste kundene foretrekker at vi leverer en skreddersydd agent for inkasso, forsikring eller bankprosesser, som returnerer informasjon via API. Resultatet blir oftest langt bedre enn om de prøver å gjøre det selv, sier Haug.

Prioriterer vekst

Selv med piler som peker oppover på nesten alle fronter er det et stykke igjen til Bislab er et lønnsomt selskap. Fjoråret endte med en omsetning på cirka 15 millioner kroner og et underskudd på mellom sju og åtte millioner.

Men med en velfylt kasse etter høstens emisjon, finnes det nok av penger til både en nordisk satsing og en utvidelse av staben fra 25 til 35–40 ansatte.

– Gitt veksten vi har nå, kunne vi bli lønnsomme i løpet av året. Men fokuset er primært vekst, sier Holten.

RELATERTE SAKER
→ (+) Bygger kredittagenter med KI som våpen – nå styrer fintech-gründerne mot femdobling (BankShift)

Med rundt 3000 nettbutikker på kundelisten og et transaksjonsvolum på cirka sju milliarder kroner har Vipps Checkout vært en viktig del av Vipps Mobilepays vekst innen e-handel. Rett før påske ble det kjent at kasseløsningen selges til Kustom for om lag 490 millioner kroner.

En halv milliard inn på konto er naturligvis et kjærkomment tilskudd for et selskap som fortsatt venter på sitt første årsresultat med overskudd.

– Det er det absolutt. Vekstpotensialet til Vipps Mobilepay er stort, og det å få midler som dette til å investere ikke bare i e-handel, men også på andre områder, gjør det lettere for oss å ta ut det potensialet, sier Vipps Mobilepay-sjef Rune Garborg, da FinFacts møter ham og kommersiell direktør Vegar Heir for å finne ut mer om salget og samarbeidsplanene med svenskene.

At Vipps Checkout selges til Kustom handler mer om et bevisst veivalg, enn penger inn på konto.

– Alt startet med en strategisk diskusjon om hvordan vi kunne styrke distribusjonen av vårt e-handelsprodukt. Hvordan vi kan gjøre Vipps Mobilepay tilgjengelig som betalingsløsning overalt. Med Kustom som partner kan vi gjøre den oransje knappen tilgjengelig i flere nettbutikker enn hva vi ville klare selv, forklarer Garborg.

Resonnementet minner i stor grad om det som førte til at Klarna solgte sin checkout-løsning til et konsortsium av svenske investorer, og som endte med at Klarna Checkout byttet navn til Kustom.

Betalingsbransjen har mange eksempler på selskaper som er «frenemeies». Ta bare nettopp Vipps og Klarna som et eksempel. Det er mange steder på nett der de konkurrerer om å bli den som kundene velger å betale med. Samtidig har Klarna blitt alternativet for utsatt betaling i Vipps-appen og Vipps et alternativ å betale med i Klarna-appen. Men dette gjør det som betalingsløsninger.

Men å ha både en kasseløsning og en betalingsløsning blir i det lange løp et strategisk dilemma, mener Garborg og Heir.

– Det handler om fokus. Å drive checkout er noe annet enn å være lommebok. Skal vi lykkes i den globale konkurransen vi møter, må vi rendyrke rollen digital lommebok og gi opp noen posisjoner i bedriftsmarkedet som isolert sett er veldig bra, sier Heir.

E-handel, eller ekom som Garborg konsekvent kaller det, er den absolutt viktigste veien til lønnsomhet for Vipps Mobilepay. Å være til stede som betalingsalternativ i flest mulig nettbutikker er derfor helt avgjørende. Men selskapets produktportefølje innen e-handel består av mer enn den direkte betalingen.

Logg inn vokser raskt i betydning. Id-tjenesten skal legge til rette for at folk skal slippa fylle i navn og adresse hver gang de skal shoppe på nett.

Faste betalinger, eller abonnementsbetalinger, ble faktisk lansert allerede våren 2020, litt etter at pandemien brøt ut. Det ble ingen umiddelbar suksess og etter at fusjonen med Mobilepay var et faktum, var det andre ting som måtte prioriteres. Men nå har det skjedd noe.

– I fjor det begynte det å skje ting og nå har det virkelig tatt av. I dag er det vårt raskest voksende ekom-produkt, sier Garborg.

Ettersom han litt tidligere i intervjuet fortalte at fjorårsveksten på e-handel var på rundt 30 prosent, bør «recurring payments» har stått for en solid del av den veksten.

Selskapet nyter godt av megatrenden at stadig flere prøver på å ta betalt for tjenester og produkter på fast basis.

– Det har blitt en forretningsmodell som har reddet mange industrier nå. Vi mener at vi har det beste sluttkundeforslaget, fordi vi gir kunden full oversikt over alle abonnementer rett i appen. Det gir veldig lite friksjon om du vil avslutte et abonnement.

Det siste og ferskeste produktet er Hurtigkasse, eller Express Checkout – en slags betalingsløsning, som smelter sammen Logg inn og betaling, slik at identifisering, kjøp og levering kan gjøre med ett klikk.

– Det er ikke et stort produkt i vår portefølje i dag, men det har det kanskje største vekstpotensialet, sier Garborg.

– Det høres ut som Visas og Mastercards «Click to pay»-løsning for netthandel?

– Det finnes en del likheter der ja, svarer Heir.

– Er det meningen at den på sikt skal erstatte dagens Vipps-betaling i en checkout?

– For oss er dette et nytt nivå av forenkling. Vi mener jo at dette er bedre enn hurtigbetalingen til både Apple Pay og Google Pay

Utfordringen for selskapet er at dobbeltrollen som både checkout- og betalingsleverandør har gjort det vanskeligere å få til et utbredt kryssalg av produktene.

Det endres med Kustom-dealen. Den innebærer ikke bare at det svenske selskapet tar over kasseløsningen og blir Vipps Mobilepays anbefalte checkout-partner. Alle kunder til Kustom skal også bli tilbudt de andre produktene.

– Å kombinere en enda mer effektiv distribusjon med å tilby hele paletten av produkter og tjenester, har vi veldig stor tro på, sier Garborg.

Kamjar Hajabdolahi, administrerende direktør i Kustom, er ikke overraskende fornøyd med å få overta en konkurrent på det norske markedet og styrke sin egen posisjon.

– Vår langsiktige ambisjon er å revolusjonere europeisk handel. Dette oppkjøpet befester vår ledende posisjon i Norden og åpner for nye muligheter, ikke minst gjennom større volum, utvidet geografisk tilstedeværelse og et viktig strategisk partnerskap. Vipps MobilePay har gjort en imponerende jobb så langt, og i Kustom ser vi virkelig frem til å fortsette samarbeidet videre, uttalte Hajabdolahi i pressemeldingen som offentliggjorde avtalen.

Hva er saken? Rett før påske kunne den danske utfordrerbanken Lunars datterselskap Moonrise melde at man har fått sin mest prestisjefylte kunde hittil.

Da ble det kjent at Visa skal ta i bruk bankens nordiske betalingsinfrastruktur slik at sanntidsbetalingstjenesten Visa Direct kan tilby raske betalinger og lokale kontoer til internasjonale kunder som allerede har kunder i Norden eller ønsker å få det.

– Visa bygger neste generasjons globale betalingsinfrastruktur. Moonrise sørger for at Norden er en del av den, sa Lunar-gründer Ken Villum Klausen da nyheten ble kjent i slutten av mars.

For Philip Konopik, Visas nye Europa-sjef for forretningsområdet, Commercial & Money Movement Solutions, som enkelt forklart er alle betalinger som ikke er en vanlig kortbetaling, er avtalen et bevis for at Norden, som han var sjef for frem til mars, er et svært utviklet, men komplekst betalingsmarked.

– Tilgang til lokale kontoer og betalingssystemer blir en stadig viktigere konkurransefordel i europeiske markeder og styrker Visa Directs muligheter til å motta betalinger. Moonrise gjør det mulig for Visa Direct å kombinere global rekkevidde med lokal funksjonalitet, sa Konopik.

For den som har tenkt å høre på premieren av FinFacts-podden med nettopp Konopik, må jeg dessverre fortelle at denne avtalen ikke blir omtalt der. Episoden ble spilt inn før avtalen var kjent.

Hvorfor er det interessant? Lunar har brukt store penger på å bygge en egen skandinavisk, skybasert bankinfrastruktur med et felles kjernebanksystem for alle land. Det har gjort at Lunar og Nordea er de eneste bankene i Norden som er koblet til de lokale clearingsystemene i danske, norske og svenske kroner.

Da alt var på plass fant Lunar raskt ut at det fantes kapasitet til å la andre aktører bruke infrastrukturen for å få tilgang til å betale med noen av de tre skandinaviske kronetypene. Dermed var datterselskapet Moonrise ett faktum. Det er et banking-as-a-service-selskap som tilbyr kundene virtuelle kontoer, inn- og utbetalinger i Danmark, Norge og Sverige via ett enkelt API. I begynnelsen av 2026 fikk Moonrise også direkte tilkobling til den norske infrastrukturen for sanntidsbetalinger, Nics Real, noe som gjør Moonrise alene om å kunne tilby sanntidsbetalinger i alle tre land gjennom en og samme integrasjon.

Den svenske konto-til-konto-aktøren Trustly ble første kunde høsten 2023. I fjor høst hadde kundelisten vokst til 18. På denne listen finnes blant annet britiske Truelayer, tyske PPRO, den første greske enhjørningen Viva Wallet med JP Morgan blant eierne, og Visa-eide Currencycloud, som på en måte er et globalt Moonrise.

Å få inn Visa Direct-kunder som potensielle brukere, må nok likevel sies å ta virksomheten til et nytt nivå.

Hva er konklusjonen? Det som virkelig vekker FinFacts nysgjerrighet med denne avtalen er hvorvidt den indirekte påvirker Vipps Mobilepay.

Vipps har snakket åpent om at man bruker Visa Direct når en nordmann vippser penger over landegrensen til dansker eller svensker. I podcasten med Philip Konopik blir nettopp det brukt som et eksempel på hvordan Visa Direct fungerer.

Hvorvidt Visas avtale med Lunar også innebærer at en nordisk vennebetaling med Vipps i praksis bruker Lunars infrastruktur som et slags underliggende jernbane til Visa Directs «rails», har ingen av aktørene fullt ut bekreftet. Men slik avtalen mellom Lunar og Visa blir presentert er det nærliggende å tro at det faktisk er tilfelle.

I så fall er det bare enda et bevis for at Lunar har tenkt smart i satsingen på egen infrastruktur.

RELATERTE SAKER
→ Lunar-selskapet Moonrise åpner for norske straksbetalinger (BankShift)
→ (+) Nå starter Lunar jakten på norske bedriftskunder (BankShift)
→ (+) Snart har Lunar like mange kunder som Sparebank 1: – Det norske markedet er det vanskeligste i Norden(BankShift)
→ (+) Lunar-sjefen om ny satsing: – Kan bli like stort som banken (BankShift)