Fortsatt nedtur for folkefinansiering

Norsk folkefinansiering er ikke på noen måte ute av bølgedalen. I fjor falt bransjen med 21 prosent etter å ha formidlet lån, emisjoner, donasjoner og belønninger for 1667 millioner kroner.

Fra toppen på 2,5 milliarder i 2023 har bransjen, som i fjor besto av de syv selskapene, Dealflow, Folkeinvest, Fundingpartner, Kameo, Oblinor, Perx og Spleis, nå mistet en tredjedel av volumet.

Bransjens nedtur og nedturen til den største aktøren Fundingpartner har fulgt hverandre tett.

I toppåret 2023 la Fundingpartner til rette for 863 millioner kroner i eiendomslån og obligasjonslån i Norge, samt 92 millioner i Sverige. I fjor var tilsvarende tall 543,6 millioner i Norge og 152 millioner i Sverige. Det tilsvarer en nedgang på 36 prosent på to år. Altså litt mer enn bransjen som helhet.

Takket være at det går bra i Sverige, er utviklingen som helhet ikke like ille. Minus fem prosent sammenlignet med fjoråret.

– Totalt sett ble fjoråret et nok så flatt år. Lånevolumet er litt ned, men gitt at 80 prosent av det vi gjør er knyttet til utbyggere og eiendom, er jeg egentlig fornøyd at vi opprettholder volumet som vi gjør, sier Fundingpartner-sjefen Geir Atle Bore.

Han har ved en rekke anledninger pekt på den lave nybyggingen som en hovedårsak til at det har gått tregt for lånebasert folkefinansiering de siste årene.

Fjorårshøsten har bare styrket den hypotesen. Tidligere år har det vært litt vanskeligere å få fylle alle lån ut på høsten. Ifølge Bore har årsaken vært at folkeinvestorene har nådd investeringsgrensen på én million kroner per år. Slik var det ikke i fjor. Da holdt etterspørselen i seg året ut.

– Det sier meg at det ikke er investorene som er problemet, men det å få tak i gode prosjekter, sier Bore.

For Kameo, som er Nordens største folkefinansieringsselskap målt i utlån på plattformen, var fjoråret omvendt. 9 prosent ned i Sverige og 37 prosent opp i Norge. Det tilsvarer 1624 millioner i lån i Sverige og 186 millioner i Norge.

Noe som betyr at Kameos svenske virksomhet bare er noen millioner fra å være like stor som all virksomhet i Norge til sammen.

– I Norge fikk vi vårt beste år noensinne, og årsaken til det gikk litt ned i Sverige var at vi mistet et institusjonelt samarbeid med en bank. Men vi har nettopp fått på plass en avtale med et av Europas største fond, som skal begynne å investere via vår svenske plattform, forteller Kameo-sjefen Sebastian Harung.

Og i likhet med Bore, mener Harung at interessen fra folkeinvestorene fortsatt er stor.

– På det siste lånet vi la ut, hadde vi 196 prosent overtegning, så investorene er med og vi ser at de er blitt skikkelig flinke på å spre investeringene over mange lån.

Derimot mener verken Bore eller Harung at Perx’ oppsiktsvekkende konkurs mot slutten av fjoråret, gikk ut over folkefinansiering som investeringsalternativ.

Perx var på vei til å etablere seg som det nest største av de lånebaserte selskapet i Norge med klar margin. Når E24s første artikler om selskapets lånevirksomhet kom i slutten av september, hadde Perx formidlet lån for 300,3 millioner kroner. Ifølge Perx-sjefen Lars Hafstad hadde selskapet på det tidspunktet sorte tall i regnskapet.

Det varte ikke lenge. Det som etter hvert kom frem i E24s omtale av Perx, ble til slutt så omfattende og til tider graverende at all tillit til selskapet ble borte. I desember var konkursen et faktum. Oppryddingen er ikke klar og fortsatt kan det bli et stygg smell for folkeinvestorene. Blant annet må man finne en løsning på hvordan tilbakebetalingen fra ryddige låntakere skal finne veien tilbake til långiverne. 

Det siste av de lånebaserte selskapene, Oblinor, merket derimot av fallet til Perx. Selskapet formidlet i fjor lån for 154,3 millioner kroner, ned fra 363 millioner året før.

Oblinor-sjef Kristian Gjerde Løkken skriver i en melding til FinFacts at årsaken til at volumet ble mer enn halvert, er sammensatt. Han pekte på at høye renter innen eiendom og lav aktivitet blant utbyggere bidro gjennom hele året, mens medieomtalen av Perx fikk stor innvirkning på høsten.

«Vi valgte bevisst å stramme inn kredittvurderingene kraftig, og sa nei til så og si alle nye søknader», skriver Løkken, som også forteller at selskapet har brukt mye tid på å bygge å utvikle neste generasjon av låneplattformen.

Troen på at 2026 blir en opptur, ble tydelig redusert da overraskende høye inflasjonstall ble lagt frem i forrige uke.

– Uten nye rentekutt blir det et år som blir nokså likt fjoråret, tror Bore

Likevel finnes det noe grunn til optimisme.

– Vi har nettopp signert en avtale på det største byggelånet hittil hos Fundingpartner. Det er et prosjekt i Mjøndalen på 75 millioner kroner, det mer enn ti prosent av fjorårets volum i en avtale, sier Fundingpartner-sjefen

Det samme skjer i Kameo.

– For et par uker siden godkjente vår kreditkomite det største lånet noensinne i Norge. Det er et lån på 55 millioner, forteller Harung, før kommunikasjonssjef Frode Riis Andersen legger til:

– Vi har faktisk en pipeline i Norge, som allerede er nesten på høyde med hele fjoråret.

For emisjonsselskapene Dealflow og Folkeinvest ble 2025 heller ikke noe jubelår. Totalt ble det gjennomført emisjoner for 176,5 millioner kroner, drøyt 100 millioner mindre enn i 2024. Året ble likevel en opptur for Folkeinvest, som gjorde det bedre enn i katastrofeåret 2024, da selskapet måtte skrive av hele oppkjøpet av Monio.

– Vi har økt tilrettelagt kapital fra 110 til 125 millioner kroner sammenlignet med 2024. Det færre kampanjer, men større runder. Det ser vi på som et tegn på modning, både blant selskapene og investorene, skriver Mari Zare, leder for marked og kommunikasjon i Folkeinvest i en e-post til FinFacts.

Like moro var det ikke Bergen hos Dealflow. 56 millioner i emisjoner var ikke godt nok.

– Hele fjoråret var dårlig, heldigvis begynte det å snu litt mot slutten av året, innrømmer Ole Bernhard Larsen, daglig leder i Dealflow, som kan glede seg at selskapet har begynt året med to emisjoner på nesten 29 millioner kroner til sammen.

Begge noterer et skifte blant selskapene som prøver å hente penger via plattformene og blant investorene.

Startups som trenger vekstkapital, men mangler inntekter er ikke noe som lokker investorene. De ønsker seg mer modne selskaper med omsetning og klarere vei til lønnsomhet.

– Det mener vi er en sunn utvikling, skriver Zare.

Trenden er den samme på Dealflow Exchange, der folkeinvestorene har en mulighet til å selge eller kjøpe unoterte aksjer. Ifølge Larsen bidrar den i stadig høyere grad til omsetningen i selskapet, Og trenden er den samme der. Det er de mer etablerte selskapene det er størst interesse for.

– Hotellkjeden Citybox, sjømatselskapet Blue Resource Group og Horde er det tre mest omsatte aksjene hos oss, sier Larsen.

For Sparebank 1-eide Spleis ble fjoråret nokså likt rekordåret 2023, Donasjoner og belønninger var bare en halv million kroner lavere enn året før, og kom igjen inn over 300 millioner kroner.

Ifølge kommunikasjonssjef Tone Mesna samlet Spleis for første gang inn mer penger til organisasjoner enn til privatpersoner, henholdsvis 146,1 og 124 millioner.

Fraregnet pengene som ble samlet til Atlas-alliansen i TV-aksjonen, ble kategorien Helse en vinner. Årsaken var det såkalte Syver-spleisen for å støtte kampen mot barnedemens. Den dro inn 17,2 millioner i fjor vår, noe som var ny Spleis-rekord.