
Under Black Week i fjor testet Vipps ut en enkel shoppingassistent i appen, som så ut omtrent slik. Nå jobber selskapet på spreng for å få på plass en utvidet løsning før de amerikanske KI-gigantene har funnet ut hvordan de skal tilpasse seg lovverket i EU/EØS. Illustrasjoner: Vipps Mobilepay/Montasje: FinFacts.
KI-assistert handel med autonome KI-agenter som shopper på vegne av sine forbrukere blir i stor grad fremstilt som «the next big thing». Alle posisjonerer seg for en fremtid som ventes å snu opp ned på netthandelen slik vi kjenner den.
Hvordan skal en nettbutikk forholde seg til agenter som ikke surfer rundt på nettsider i tradisjonell mening, men henter informasjon fra direkte fra butikkens egen agent? Hva skjer med hele verdikjedene til betalingsaktørene, fra innløsere og checkout-løsninger til betalingsleverandører og kassesystemer?
Foreløpig virker det viktigst å ikke være igjen på perrongen da toget går. I så måte er Vipps Mobilepay ikke noe unntak.
– Vi ser agentisk handel ut fra to ytterpunkter. Agentisk handel er en stor mulighet for Vipps. Treffer vi rett, kan vi skaffe oss en helt ny posisjon i betalingsmarkedet. Samtidig finnes det en fare for at vi kan miste den sterke merkevareposisjonen vi har i dag, sier briten David Goodwin til FinFacts.
Ser bortom betalingene
Han leder den ukjente Vipps Mobilepay-avdelingen Beyond Payments. Goodwin begynte fintech-karrieren da neobankene etablerte seg som friske utfordrere i Londons finansverden for drøyt ti år siden. En jobb i Neonomics førte ham til Oslo, og han rakk også med å være med på å prøve etablere Lunar i Norge, før Vipps kalte.

David Goodwin er briten som skal sørge for at Vipps Mobilepay ikke blir frakjørt da KI-agentene kommer for å ta over nettshoppingen, Foto: Jörgen Skjelsbæk
Nå har han altså oppgaven med å legge planene for hva Vipps Mobilepay skal gjøre bortom betalingene og der spiller agentene en sentral rolle.
– Den største risikoen for oss ligger i at betalingsvalget flyttes oppstrøms i handleprosessen. I stedet for at det skjer i kassen, blir valget av betalingsmiddel tatt i det du velger hvilken shoppingagent eller -modell du skal bruke. I USA ser vi allerede eksempler på at brukere lagrer kortinformasjon direkte hos agenter. Et slikt scenario vil gi utfordringer for mange aktører, ikke bare Vipps, forklarer Goodwin, men legger raskt til at han har liten tro på at det vil ende slik.
Agentene er ikke klare for Europa
For å være mest mulig sikker på at det ikke skjer, jobber Vipps Mobilepay proaktivt med å finne sin rolle i økosystemene til store språkmodeller (LLM-er) som ChatGPT, Gemini og Claude. Goodwin forteller at man har et dedikert team som er i strukturerte dialoger med selskapene som lager LLM-ene
– Vi må være sikre på at vi er relevante når shoppingløsningene kommer til Europa, sier Goodwin.
– Kommer til Europa? Det er lett å få inntrykket av at de mer eller mindre er her allerede.
– Slik er det ikke. Deres fokus er i USA per i dag. Vi har faktisk ikke sett konkrete eksempler på agentisk handel i Europa ennå, sier han.
Ifølge Goodwin handler det først og fremst om to forhold: Markedsstørrelse og regulering.
– EU har reguleringer som ikke engang Visa og Mastercard kommer rundt. Betaling er så tungt regulert i Europa at tilpasninger ikke er gjort med det første. Det gjør det enklere for dem å eksperimentere på hjemmebane.
Mest interessert i Google-protokoll
Det siste året har det blitt lansert en rekke såkalte protokoller, altså et sett med regler og definisjoner som skal sikre at ting bare fungerer. Visa har TAP, Mastercard bidrar med Agent Pay, Open AI og Stripe står bak ACP og Google har lansert UCP, med støtte fra en lang rekke tech-aktører. (Se faktaboks sist i saken om hva de gjør.)
– For oss er Googles protokoll den mest interessante, fordi den beskriver handel i et bredere perspektiv.
Goodwin forteller at Vipps Mobilepay har tre begrunnelser til å ta en aktiv posisjon i forhold til de amerikanske tech-gigantene.
▶ Man vil være med på å forme vaner hos brukerne før de har satt seg.
▶ Med LLM-teknologi trenger selskapet ikke å bygge all intelligens selv. Fokuset kan i stedet legges på personalisering og brukeropplevelse.
▶ Det siste punktet beskriver Goodwin som en defensiv strategi. «Den beste måten å lære hvordan standarder og protokoller utvikles på, er å jobbe praktisk med det.»
– Derfor bidrar vi nå aktivt inn i utviklingen av protokoller, blant annet Googles UCP og vi har allerede funnet hull i dem sett med europeiske øyne, sier han.
Blant annet skal det være uklart hvordan sensitiv kortdata om eieren skal håndteres sikkert mellom protokollene og butikkene.
Klarer ikke komplekse kjøp
En annen litt mer overraskende mangel er at protokollene foreløpig ikke håndterer mer komplekse kjøp.
– Å kjøpe en telefon går helt fint, men vil butikken selge tilleggsprodukter som forsikring, support eller lader så stopper det opp. Slikt salg er helt sentralt for mange e-handelsaktører, sier Goodwin og legger til:
– Det er fortsatt et stort gap mellom hype og faktisk funksjonalitet.
Skal bygge egen handleopplevelse
Det gapet vil Vipps Mobilepay bruke til sin egen fordel. Den agentiske utviklingen åpner nemlig for at Vipps kan bygge handleopplevelsen selv.
Under Black Week i fjor ble det i det stille lansert en enkel shoppingassistent i Vipps-appen. Den fikk en god mottakelse både blant unge og godt voksne brukere.
Og for et par uker siden viste Vipps og partneren Frontkom frem en demo av en samtalebasert handletur der kunden både fant produkt og betalte i en sømløs flyt i appen.
– Vi har et ambisiøst mål om å bli et inngangspunkt for shopping. Ikke det eneste stedet man handler, men et naturlig startpunkt. Antall brukere i Norden, tilliten brukerne har til oss og relasjonene våre til handelsaktører, gjør at vi mener at vi kan bygge et sterkt produkt her.
– Så Vipps-appen skal bli en shoppingplattform i stil med Klarna?
– Det finnes likheter, men jeg mener også er en viktig forskjell. Klarnas plattform føles i stor grad bygget for at handelsaktører skal distribuere produktene sine. For oss handler dette mer om hvordan brukere kan finne og utforske de produktene og tjenestene de ønsker seg, sier Goodwin.
– Når kan vi få se dette i appen?
– Det kan komme raskere enn du tror, sier Goodwin med et smil.
Likevel forventer han ikke at det blir noe raskt gjennombrudd på samme måte som da selskapet lanserte tæpping. Det tok under et halvår før den første millionen brukere hadde aktivert funksjonaliteten. Etter pandemien var «tap to pay» allerede allemannseie.
Agentisk handel skal gjennom fem faser
Slik er det ikke med agentisk handel. Goodwin tror ikke mer enn kanskje 10 prosent av befolkningen har begynt å endre adferd på nett, og da inkluderer han ikke autonome kjøp i det hele tatt.
– Vi tror dette utvikles i fem faser: først erstattes tradisjonelt søk, så kommer utforskning, deretter kjøp, personalisering og til slutt full automatisering – at agenten handler for deg. De tidlige brukerne er i fase to.
– Hva med svindel? Når hvem som helst kan bygge en nettside i Lovable eller Rift, må jo skurkene kunne sette opp falske butikker i svindlende tempo.
– Falske nettbutikker som bare eksisterer i noen uker, vil være en stor risiko – både for mennesker og for agenter. Det er derfor vi ønsker at Vipps skal være et trygt mellomledd. Hvis handel skjer i våre flater, vet vi hvem handelsaktørene er. Vi ønsker ikke åpne løsninger som sender brukere og agenter ut i det åpne nettet uten kontroll, sier Goodwin.
PROTOKOLLFØRING
I løpet av det siste året har det kommet en lang rekke standarder og protokoller som skal legge til rette for at AI-agentene kan tas i bruk. Her er de viktigste:
▶ ACP (Agentic Commerce Protocol) Lansert av Open AI og Stripe i september 2025. ACP definerer hvordan AI-agenter som ChatGPT interagerer med handlevogner, håndterer betalinger via tokens og løser checkout-prosessen. Er ganske snevert rettet mot betalingsøyeblikket. Open AI lanserte funksjonen «Instant Checkout» i Open AI samtidig som protokollen.
▶ UCP (Universal Commerce Protocol) Ble lansert av Google så sent som i januar i år. Den er open source-standard som er tatt frem i tett samarbeid med blant annet Shopify, Target og Walmart. UCP prøver å løse all dialog mellom agent og butikk. Fra å finne et produkt til hvordan betalingen finner sted.
▶ AP2 (Agent Payments Protocol) Lansert av Google i september 2025. AP2 skal se til at AI-agenter kan initiere, autorisere og sluttføre betalinger (både med tradisjonell valuta og krypto) og at det finnes et tydelig samtykke fra personen agenten handler for.
▶ Agentic Product Protocol Lansert av Klarna i desember 2025. Det er et API-drevet protokoll fokusert på produktdata, slik at en agent får umiddelbar tilgang til strukturert data om over 100 millioner produkter, og 400 millioner priser fordelt på 12 markeder.
▶ Trusted Agent Protocol (TAP) Lansert i oktober 2025. Det er Visas måte å bygge inn tillit i systemet. TAP skal sikre at en AI-agent er legitim, slik at en butikk kan skille mellom «snille» og «slemme» agenter, forstå når og om den opptrer som gjest eller som innlogget kunde og hvordan butikken kan fortsette å få verdifull innsikt om den faktiske kunden bak agenten. Alt med målet om å redusere svindel og håndtere risiko.
▶ Agent Pay Lansert i april 2025. Et rammeverk tatt frem av Mastercard for hvordan agent-initierte betalinger kan bruke eksisterende kortnettverk og tokens. Målet er å legge til rette for sikre betalinger med minimale endringer i butikkenes eksisterende infrastruktur.
▶ MCP (Model Context Protocol) Lansert av Anthropic i november 2024. En en open source-standard som lar AI-systemer som LLM-er, altså store språkmodeller, koble seg til eksterne verktøy, databaser og utviklingsmiljøer. Blir av noen kalt for USB-C for AI.
▶ A2A (Agent to Agent) Lansert i april 2025 av Google. Det er også en nøytral open source-standard, men fokuserer mer på kommunikasjon mellom ulike agenter, slik at en kjøper-agent og en selger-agent kan oppdage hverandre og bestemme hvordan de skal kommunisere. Forvaltes siden juni 2025 av The Linux Foundation. Har fått støtte av over 100 tech-selskaper.
