Idéen fikk han som ung BI-student. Så har svenske Sebastian Rundqvist brukt nesten et tiår på å kjøre truck på fruktlager, mens han har ventet på at finansbransjen skal modnes.

– Digitale kvitteringer er for meg den største oppdateringen innen transaksjonsindustrien siden vi fikk digitale betalinger på 80-tallet. Nå begynner vi på denne samme reisen.

Det er store ord fra daglig leder i det norske fintech-selskapet Zeipt, Sebastian Rundqvist, men det er lett å skjønne hvorfor han er en anelse euforisk over situasjonen.

For litt under en måned siden gikk selskapet hans live med tjenesten som sender kvitteringer i digitalt format rett inn i nettbanken, i hvert fall om du har ett bedriftskredittkort utstedt av Nordea eller SEB. I Norge betyr det rundt 85 prosent av alle slike kort.

Det skal vi komme tilbake til, men først må vi innom gründerreisen til Rundqvist. Den viser nemlig en utholdenhet utover det vanlige. Svenske Rundqvist forlot hjembyen Lidköping i 2011 for å jobbe i Oslo, ble etter hvert student på BI. Det var der han og David Alexandre Savail fikk idéen å digitalisere kvitteringer og startet Zeipt. Savail forlot selskapet i 2021.

Gründerreisen tok så fart i 2016 da Zeipt var en av fire finalister i The Factorys aller første akselerator-program for fintech-startups. Der var Enin og forgjengeren til det som skulle bli Bill Kill, Min Voice, med.

Tidspunktet for å lansere digitale kvitteringer var dog ikke det rette. Verken banker eller retail-industrien var klare til å tenke på noe slikt i 2016.

Rundqvists reise har på en måte noen likheter med Sisyfos, dere vet han med steinen som alltid triller ned bakken i det de når toppen.

– Veldig mye av tiden har gått med å vente på andre. Samtidig har jeg gjort mine feil underveis. Jeg var 25, da jeg startet Zeipt. De første tre årene ble brukt på å bygge et slott når alt som trengtes var et ekstra rom, så den forretningsmodellen ble lagt død, så gikk det tre år der jeg bygget selskapet på ny med feil team. Med det tredje teamet er vi nå inne på vårt fjerde år. Og nå løsner det, forteller Rundqvist, når FinFacts møter ham for en prat i kontorlokalene til The Factory.

Der har han hatt kontorplass helt siden det første akseleratorprogrammet, selv om The Factory har nedskalert virksomheten og flyttet til mindre lokaler.

– The Factory har vært en enorm støtte i alle år, sier Rundqvist.

The Factory-boss Ingar Bentsen er minst like mindre rosende i omtalen av sin mest langlivede leietaker:

– Sebastian har en helt usedvanlig utholdenhet og dedikasjon. Å stå i et krevende gründerskap i over ti år sier mye om både karakter og langsiktighet, skriver Bentsen i en e-post til FinFacts.

Bentsen fremholder Rundqvists generøsitet overfor andre

– Sebastian deler raust av erfaringer, stiller opp som mentor og hjelper gjerne andre på reisen. Han er et tydelig forbilde for hva ekte, langsiktig entreprenørskap innebærer.

Frem til midten av januar hadde Zeipt ikke hatt en krone i inntekter på digitale kvitteringer. I perioden 2016–2024 har Zeipt en samlet underskudd på rundt tre millioner kroner. De spor av inntekter som er å finne i regnskapene på Proff kommer i stor grad fra konsulentvirksomhet, som Rundqvist har drevet med.

– Hvordan holder man det gående økonomisk i nesten ti år uten inntekter?

– Med fire jobber. Utover Zeipt, har jeg jobbet som konsulent både innen regnskap og produktutvikling. Og så har jeg kjørt truck på Bamas fruktlager tre dager i uken i snart ti år, sier Zeipt-gründeren og fortsetter.

– Jeg begynte da de åpnet det nye lageret på Kalbakken. I dag er jeg den eneste som er igjen fra den gjengen, humrer Rundqvist.

– Hva med motivasjonen?

– Som alle gründere vil jeg jo skape noe, og jeg har alltid vært overbevist om at det ligger en business case i digitale kvitteringer, sier Rundqvist.

– Min første store aha-opplevelse var da jeg skjønte at en digital kvittering ikke skal være personlig, den må holde seg i et anonymisert område. Vi sørger for at kvitteringen kommer til banken, så sørger banken for at det kommer til riktig konto. Vi kan og skal ikke forholde oss til at vi må be om samtykke hver gang, som du ofte må med kundeklubber, fortsetter han.

De fleste tidligere forsøk på å gjøre papirkvitteringen mer digital har handlet om å alliere seg med kjøpmennene, siden det tross alt er i butikken kvitteringen oppstår. Vipps’ samarbeid med butikkenes kundeklubber har som mål å gjøre Vipps-appen til en lagringsplass for kvitteringer. Selskaper som finske Receipt Hero og danske Storebox lager egne dedikerte kvitteringsapper som fungerer på en lignende måte..

Zeipts, den norske konkurrenten Receipts, de svenske selskapene Tab Technology og Kwick samt danske Myver tenker på en litt annen måte, De har alle liert seg med banker som utsteder betalingskort og kassesystemer.

Kassesystemene fanger opp at kortet som betaler for et kjøp ønsker en digital kvittering. Kvitteringen blir da automatisk sendt til den bankkonto som er koblet til kortet.

Men det handler ikke om en pdf, som blir sendt til banken. Det er rådata, som blir sendt i et strukturert json-format slik at den automatisk kan gå rett inn i et regnskapssystem uten behov for fotografering, innskanning, opplasting og tolking av papirkvitteringer, som vi i dag bruker tid på.

Receipts har tidligere uttalt at de mener å kunne halvere kostnaden for å håndtere et bilag i regnskapssystemet.

Sebastian Rundqvist snakker i termer av tid og at man kan spare 10–15 minutter på et bilag,

– Det tok meg mange år å forstå at dette i bunn og grunn handler mer om mennesker enn teknologi. Verden var ikke klar for digitale kvitteringer for ti år siden. Det er likevel et initiativ som må gjøres sammen med retailindustrien, med dem som tør å utfordre status quo. Dette er retail-teknologi, ikke finansteknologi. Bankene vil også være med, men løsningens natur er at den må bygges rundt butikkene, sier han.

Likevel mener Rundqvist rent prinsipielt at første stopp for en kvittering bør være hos kunden i banken. Om kunden så vil dele informasjonen med en kundeklubb etterpå er det greit. Men han er ikke helt tilhenger av at en betaling knyttes til kundeklubben direkte i butikken før den når banken.

I så måte har Zeipt laget en løsning som ligger nært opp mot «Payment Service Regulation» (PSR) som er et nytt reguleringselement tett knyttet til det kommende PSD3-direktivet. Det betyr blant annet at alle forbrukere skal få et dashboard der vi kan gi eller trekke vårt samtykke til å dele våre finansielle data med ulike aktører.

– Personlig har jeg heller mitt digitale liv hos banken min, der jeg selv kan bestemme hvem jeg deler data med, enn et sted der jeg selv ikke kan kontrollere hvem som har tilgang på mine data.

– Jeg bygger ikke en forretningsmodell på å vite hvem du er. Det er nok noe som skiller oss litt fra konkurrentene.

Rundqvist er imidlertid kjapp med å poengtere at det er utelukkende positivt at det finnes i hvert fall syv nordiske selskaper som jobber for å etablere digitale kvitteringer. Det vil bare føre til en raskere etablering, og markedet er mer enn stort nok for alle.

– Vi er jo alle infrastrukturselskaper som kundene stort sett ikke vil legge merke til. De bryr seg ikke om det er Zeipt, Receipts eller Myver som leverer kvitteringen. De er opptatt av å få kvitteringer fra butikk A, B og C.

Det fører oss over på kvitteringsløsningen Zeipt lanserte for noen uker siden.

– Det er en fullstendig ende‑til‑ende‑løsning for digitale kvitteringer, om du betaler med BankAxept, Mastercard, Visa og American Express. Vi sender kvitteringen til banken. Det som skjer etterpå – for eksempel at kvitteringen skal deles til et regnskapssystem eller et lojalitetssystem – gjøres av brukeren via banken.

Samarbeidspartnere er Nordea og SEB Kort, som helt dominerer den norske kortutstedelsen av kredittkort for bedrifter. Det finnes omtrent 1,5 millioner slike kort i Norge, og anledningen til dominansen er at SEB Kort fungerer som utsteder for bedriftskortene til både DNB og Sparebank 1-alliansen. Det betyr at det i høy grad handler om store bedriftsavtaler, som raskt kan gi volum.

I tillegg har Zeipt avtaler med seks kassesystemleverandører, som til sammen representerer rundt 20.000 butikker, men av disse er bare en brøkdel live, selv om infrastrukturen er på plass.

– Ambisjonen er å kunne innrullere mellom 3000-10000 butikker i løpet av året.

– Hvorfor begynner dere med bedriftskort?

– Bedriftskort gir reell verdi. Hver eneste kvittering må inn i regnskapet. Dermed kan bankene pakke inn tilbudet i bedriftskortavtalen og tjene på det, fordi kundene vet at hver automatisert kvittering i snitt betyr et kvarter i spart arbeidstid.

Bankene betaler så Zeipt per kvittering som blir sendt inn til banken. Rundqvist vil ikke fortelle i detalj hvor mye, men nok til at vi skjønner at det finnes utsikter til en veldig rask resultatforbedring for selskapet.

– Bare på et par uker i januar fikk vi inn 3000 kroner. Det er mer enn på de første ni årene, sier han med et smil.

– Har du laget noen prognoser for 2026?

– Det er nesten ikke mulig å gjøre før vi har onboardet flere butikker. Men jeg er håpefull. Dette er det første året at bankene har klart å inngå kommersielle standardavtaler med oss kvitteringsleverandører, og som gir godt nok betalt til at det kan bære en forretningsmodell.

– Men for privatpersoner vil det ta lengre tid før dette kommer?

- Vi må være ærlige nok å innrømme at de fleste av oss ikke har mer enn 5-10 kvitteringer i året vi virkelig må spare på, og betalingsviljen for det, er ekstremt lav. Det vet bankene, derfor er det i prinsippet umulig å regne hjem en slik investering. Men skulle de endre seg, er alt forberedt. Det skulle kunne være aktivert på under en time i de butikkene vi er etablert i.

Rundqvists ekstreme bootstrapping over mange år gjør at han selv sitter ganske så godt i det, om han bokstavelig talt får en kvittering på at han har satset rett.

I løpet av drøyt ni år har selskapet ikke hentet mer enn rundt fire millioner kroner. Det betyr at han selv fortsatt eier en bit over 50 prosent av selskapet.

– Jeg regner jo med at de neste tre årene vil bli bedre enn de første ni.

Hva er saken? Det har vært et høyt aktivitetsnivå blant europeiske lommebøker den siste tiden.

Året begynte med at Rune Garborg lot seg intervjue i spansk presse og snakket varmt om EuroPA-samarbeidet med Bizum, Spanias svar på Vipps Mobilepay, italienske Bancomat og Sibs-MB Way fra Portugal, som senere er utvidet med Blik fra Polen og Dibs fra Hellas.

– Nå er vi med på å forene Europa i et nettverk av lokale lommebøker som brukerne kjenner og er glade i, sa Garborg til avisen Expansión.

EuroPA-alliansen jobber for å få til interoperabilitet mellom medlemmenes lommebøker. Allerede i november i fjor ble de første pengene sendt mellom brukere av Vipps Mobilepay og den portugisiske lommeboken MB Way. I forrige uke meldte også spanske Bizum og polske Blik at de hadde gjort det samme.

Men årets hittil største nyhet kom noen dager før Bizum/Blik-meldingen. Da meldte nemlig EuroPA-medlemmene Bizum, Bancomat, Sibs-MB Way og Vipps Mobilepay at man hadde signert en intensjonsavtale med European Payments Initiative (EPI), som står bak lommeboken Wero, om en utvidelse av interoperabiliteten.

Målet er å få på plass vennebetalinger via telefonnummer allerede i år og at sømløse grensekryssende betalinger når brukerne handler på nett eller i butikk, skal være på plass neste år.

Det vil bety at rundt 130 millioner brukere i 13 land muligens kan begynne å «vippse» til hverandre mot slutten av året. EuroPA-alliansen bidrar med Andorra, Danmark, Finland, Italia, Norge, Portugal, Spania, Sverige, mens EPI er til stede i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Tyskland.

Hvorfor er det interessant? Frem til nå har EuroPA og EPI fremstått som to nesten konkurrerende måter å bygge en europeisk betalingsinfrastruktur på, selv om begge grupperingene har banknæringen i ryggen.

EuroPA-alliansen består av i hovedsak nasjonale lommebøker (Vipps og Mobilepay var fortsatt to separate selskaper i 2019 da diskusjonene begynte), som i utgangspunktet har brukt nasjonale betalingsnettverk, som BankAxept, men som nå prøver å knytte disse sammen på tvers av landegrensene.

EPI på sin side bygger én pan-europeisk lommebok, Wero, med det uttalte målet å bli et europeisk alternativ til Visa og Mastercard. Wero er basert på konto-til-konto-betalinger, og bruker SEPA Instant Transfer, som brukes for å sende euro fra en bankkonto til en annen i løpet av sekunder i EU/EØS-området. Det gjør faktisk også den spanske lommeboken Bizum.

I pressmeldingen fra de nye betalingskameratene står det at samarbeidet skal foregå gjennom en sentral interoperabilitetshub som skal drives av en ny enhet som etableres av partene sammen. Huben skal fungere som et teknisk lag basert på europeiske standarder og infrastrukturer som legger til rette for sømløse betalinger på tvers av Europa, uten at deltakerne må gjøre noe med verken tjenester eller merkevare.

Selv om det ikke står i meldingen, kan det se ut som om SEPA Instant Transfer vil stå for interoperabiliteten. Det er i hvert fall i tråd med EPIs mål om å bygge en infrastruktur som ikke involverer Visa og Mastercard.

Og her kommer vi tilbake til Rune Garborgs spanske intervju. Der sier han at selv om det primære målet er å utvikle et europeisk økosystem som reduserer kostnadene for infrastruktur og transaksjoner, bør «det endelige målet for EuroPA være å skape en felles europeisk Bizum-app for å konkurrere mer effektivt med Apple og Revolut».

Med det blir neppe som Vipps Mobilepay leder an i så fall. I sin egen grensekryssende virksomhet har selskapet valgt en vei som ikke er helt kompatibel med Wero-visjonen. Da Vipps Mobilepay lanserte vippsing til danske, finske og svenske venner var det ved hjelp av straksbetalingstjenestene Visa Direct og Mastercard Send. Det er også de internasjonale gigantene som sørger for at vi nå kan tæppe med Vipps i butikker over hele verden.

Det er vanskelig å se for seg at Vipps Mobilepay får med seg de andre aktørene i den retningen i det europeiske samarbeidet, selv om selskapet velger å fortsette slik i Norden.

At Garborg nevner Revolut er også interessant. For britene er en joker i dette spillet. I fjor sommer ble fintech-giganten nytt medlem av EPI, som har gått fra 16 banker i starten til 26 i dag. Totalt er 41 banker eller finansinstitusjoner knyttet til EPI.

Og som medlem i EPI er altså Revolut også ny samarbeidspartner med Vipps Mobilepay.

Fjorårets trekk som kom overraskende, ettersom Wero-appen fortsatt ikke har passert vennebetalingsstadiet, mens Revolut allerede kan tilby alt det EPI drømmer om å få til. Omtrent samtidig lanserte Revolut tjenesten «Pay by Bank» i 14 land med støtte for 110 banker. Det er en open banking-løsning for nettbutikker, som lar kunder betale rett fra bankkontoen.

Det er også verdt å notere at Revolut har et annet ess i ermet når det gjelder vennebetalinger. Hvis Revoluts rundt 65 millioner kunder over hele verden vil sende penger til hverandre, bruker de telefonnummer eller en såkalt «revtag», en unik Revolut-ID som alle kunder har. Da blir pengene overført internt i Revolut-systemet uansett hvor i verden sender og mottaker bor. Det er grensekryssende betalinger på et nytt nivå uten eksterne rails i det hele tatt.

Hva er konklusjonen? Samarbeid som kan forenkle grensekryssende betalinger er positivt. Ønsket om å bygge et europeisk alternativ til Visa og Mastercard, er heller ikke en dum idé

Men det er nok liten sannsynlighet for at et aldri så vellykket europeisk alternativ vil kunne bli en alvorlig trussel for de to betalingsgigantene. Duoen er så dypt integrert i alle lag av betalingsinfrastrukturen, og samarbeider med alt fra banker til systemleverandører at det vanskelig så se en slik omveltning finne sted, ikke en gang med dagens usikre verdenbilde.

Man trenger egentlig ikke å gå lenger enn til Vipps Mobilepay.

At Garborg & Co gjør alt for å flytte frem posisjonene for sin egen lommebok er helt naturlig. Men at Visa og Mastercard noen gang skulle kunne bli helt kastet ut som betalingsalternativ i Vipps-appen er det nesten umulig å tenke seg.

RELATERTE SAKER
→ Nytt samarbeid jobber for «vippsing» på tvers av europeiske apper i løpet av året (BankShift)
→ (+) Rune Garborgs EuroPA-visjoner (FinShift)
→ (+) «Werolut» blir en kraftfull kombinasjon (FinShift)

Hva er saken? Fredag ble resultatene av et av de mest omfattende samarbeidene mellom norske tilsynsmyndigheter og finansnæring lagt frem.

Presentasjonen av de fire prosjektene i Datatilsynets og Finanstilsynet felles regulatoriske sandkasse for datadeling og bekjempelse av økonomisk kriminalitet var et seminar som ostea av kollektiv optimisme over hva man fått til i løpet av det siste året.

Selv om Johan Aasen, sandkasseansvarlig i Finanstilsynet, åpnet dagen med å fortelle at det var antydning til bekymring hos tilsynet ved lunsjtider den 17. januar i fjor. Det var siste dag for den utsatte søknadsfristen og fortsatt var det ikke kommet inn noen søknader. Da dagen var over, kunne de puste lettet ut. Da hadde det kommet inn fem søknader. Av disse ble fire med hele veien til fredagens presentasjon, og alle hadde noe positivt å melde:

▸ DNB, Norsk Regnesentral, Sparebank 1, Nordea og Eika har sett informasjonsdeling knyttet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet og spesielt bedragerier. Deres rapport konkluder med at bankene har større muligheter å dele betalings- og transaksjonsdata innenfor eksisterende regelverk enn hva de var klare over, men at dagens regelverk også setter klare begrensninger på deling av data med politi og teleoperatører. Avklaringene gjør at deltakerne føler seg trygge på at enkelte banker kan begynne å dele data seg imellom allerede nå. Så ønsker på man på sikt å etablere en sentral hub, sannsynligvis i samarbeid med NFCert, for mer effektiv deling av data.

▸ Stø (BankID BankAxept AS) ville teste grensene for selskapets nye system Antisvindel 2.0. Antisvindel 2.0 monitorer alle BankID-autentiseringer, men kan bare se hvor BankID-en bruktes, men ikke hva den brukes til. Kunne kampen mot kjeltringene bli mer effektiv gjennom utvidet innsamling, deling og behandling av data fra brukerstedene? Konklusjonen var at mer data kan samles inn innenfor dagens regler. Problemet er at uklare eller for snevre delingshjemler på tvers av finans, telekom, offentlige myndigheter og eID-tilbydere likevel gjør det vanskelig å få brukt dataene effektivt.

▸ Finans Norge Forsikringsdrift fikk på sin side bekreftet at en nasjonal tipskanal for forsikringssvindel faktisk lar seg etablere innenfor gjeldende rett. Et gjennombrudd for en bransje som lenge ønsket seg en slik mulighet. Utviklingen av portalen starter i år, med mål om lansering i første halvår 2027.

▸ Eika Gruppen og KPMG ønsket å kartlegge hvor mye bankene faktisk kan dele med dagens regler, men også hva og når det ikke er mulig å dele informasjon i tre faser av antihvitvaskingsarbeidet: deteksjon, utredning og kunderisikovurdering. Konklusjonen var at det stort sett er lite handlingsrom for bankene, men at Finanstilsynets foreslåtte endringer i Finansforetakslovens paragraf 16–2 vil kunne åpne for mer systematisk og forebyggende deling på tvers av banker.

For den som vil fordype seg i rapportene så er de tilgjengelige på tilsynenes hjemmesider.

Hvorfor er det interessant? Jeg har fulgt Finanstilsynets regulatoriske sandkasse siden 2020, og har intervjuet de fleste deltakerne (både fintechs og banker). Tilbakemeldingene har vært gjennomgående positive, men satt på spissen har prosjektene først og fremt levert gode samtaler og bedre gjensidig forståelse, mer enn konkrete resultater.

Denne gangen er det annerledes. Alle prosjektene kan vise til avklaringer som fører til fremdrift eller konkrete tiltak. Men fremfor at alt har sandkassearbeidet påvirket lovgivningen.

Halvveis ut i sandkasseprosjektet sendte Finanstilsynet ut et forslag til endringer i finansforetaksloven på høring. Det var et oppdrag gitt av Finansdepartement før sandkassen ble lyst ut gikk ut, men der de endringsforslagene er tydelig inspirert av innspillene som kommet frem i den første halvdelen av sandkassearbeidet.

Anne Kari Tuv, senior tilsynsrådgiver i Finanstilsynet trakk i sin presentasjon frem to viktige erfaringer fra arbeidet:

▸ At GDPR ikke det store hindret som mange har ment, så lenge delingen har klar forankring i nasjonal lov.tig

▸ At det å skille regulatorisk på bedrageri og hvitvasking (primær- og sekundærforbrytelse) er vanskelig. Det opprinnelige oppdraget til tilsynet var å avgrense arbeidet til hvitvaskingsregelverket.

Forslaget til endring i finansforetaksloven innebærer at spredte bestemmelser samles til et nytt ledd i taushetspliktsreglene, og etablerer en klar hjemmel, og dermed også et supplerende rettsgrunnlag etter GDPR, for deling av kundeopplysninger mellom finansforetak og med politiet. Deling med teleoperatører åpnes det for gjennom forskrift, og det legges også til rette for deling på tvers av EU/EØS.

Hva blir veien videre? Finans Norges Tom Høiberg oppsummerte det godt i den avsluttende paneldebatten: 

–      Når banker og finansnæring faktisk sitter ned med begge tilsynene og diskuterer ting i detalj, oppdager de at handlingsrommet er vært større enn ventet».

Så henvendte han seg til Line Coll i Datatilsynet og Knut Haugan i Finanstilsynet og sa:

–      Kanskje har dere også oppdaget at dere har litt større veiledningsrom enn hva dere har trodd.

Det er her en felles sandkasse viser sin verdi. Ifølge Anne Kari Tuv bygger taushetsplikt og personvern bygger på to ulike regelverk som er helt forskjellig oppbygd, men som likevel gjelder side om side. Når tilsynene passer på hver sin del, blir det vanskelig for å en enkelt bank å finne ut hva som faktisk gjelder.

At hele finansnæringen ble invitert til søke innenfor et spesifikt tema, ser også ut til å ha vært en viktig faktor. Når målet er løsninger som skal komme mange til gode, er brede problemstillinger langt mer effektive enn enkeltaktørers spesialbehov.

Det vil nok komme flere slike initiativer, selv om Finanstilsynet fortsatt er åpne for søknader fra enkelte aktører.

Men et samarbeid, som alle er skjønt enige har vært vellykket, ikke nødvendigvis helt uproblematisk. Tilsynene skal fortsatt sette ned foten når regelverket brytes. Jo tettere de jobber med aktørene, desto vanskeligere kan den rollen bli. Det er en balanse som må håndteres bevisst.

RELATERTE SAKER

Sandkasserapportene (Datatilsynet)

... Kjerpeseth fortsatt håper på utbytte fra Finansdepartementet. Det har gått mer enn et år siden Sparebankutvalgets anbefalinger om fremtiden for norske sparebanker ble lagt frem, og bankene venter utålmodig på en konklusjon fra departementet. Den store striden i ettertid har jo ikke handlet om fremtiden til egenkapitalbevisene, men om at utvalget ville fjerne muligheten til å dele ut kundeutbytte fra grunnfondskapitalen.

Sparebanken Norge-sjefen har vært den desidert sterkeste kritikeren av det forslaget. Kanskje føler han at kampen føres i motbakke. Før helgen rykket han nemlig ut i Dagens Næringsliv og angrep det han mener er en uheldig rolleblanding mellom utvalgets sekretariat og departementet.

– Sekretariatet består av flere embetspersoner som det er grunn til å tro har vært aktive premissgivere for utvalgets anbefalinger. Det er i seg selv uheldig, men det mest problematiske oppstår nå: De samme personene skal i praksis forberede lovforslag som direkte følger av utvalgets arbeid. De skal altså sitte rundt neste sving og gjøre en vurdering av det de selv har vært med på å foreslå, sa Jan-Erik Kjerpeseth, og etterlyste et eksternt perspektiv på utvalgets konklusjoner.

RELATERTE SAKER:

→ (+) Banktopp ut mot rolleblanding: – De har en uvanlig sterk kobling (Dagens Næringsliv)

... Tolkien-tech bros får banklisens. Erebor Bank er den første helt nye banken som får en nasjonal banklisens i USA etter at Donald Trump ble president. Det er imidlertid verken dragen Smaug eller Thorin Eikenskjold som har funnet ut hvordan de skal kapitalisere på den enorme skatten inne berget.

Bak banken står i stedet et par tech-entreprenører med stort Tolkien-interesse. Banken ble lansert av Palmer Luckey, som en gang startet VR-brilleselskapet Oculus, men som idag er mest kjent som medgründer av det KI-drevne forsvartech-selskapet Anduril, døpt etter sverdet til Aragorn. På investorsiden har han fått med seg Joe Lonsdale, som er medgründer av Palantir, det omstridte selskapet til Peter Thiel, som har hentet sitt navn fra krystallsteinene som brukes for å vise bilder av fjerne ting både i rom og tid. På investorsiden finnes det flere Trump-vennlige navn, som Thiels Founders Fund, Andreessen Horowitz, investor Elad Gil som i fjor høst finansierte en KI-satsing sammen med Jared Kushners PE-selskap Affinity Partners.

Ifølge Wall Street Journal skal Palmer Luckey ha fått idéen etter at Anduril nesten gikk dukken etter at Silicon Valley Bank gikk konkurs for noen år siden. Ifølge avisen er den uttalte ambisjonen til Erebor å bli en slags erstatter til SVB, for tech-selskaper som driver med kunstig intelligens, krypto og forsvars-tech, med også for de aktører som investerer i eller jobber med slike selskaper.

Det er jo tunge navn som står bak, men for Finfacts hører en bank som har hentet drøy seks milliarder kroner i kapital, er verdsatt til over 40 milliarder, som mangler både nettside og kunder, men likevel har fått lisens på bare åtte måneder, mer hjemme i en tolkiensk fantasiverden

RELATERTE SAKER:

→ (+) Hobbit-inspirert startup blir første nye bank å få grønt lys under Trump 2.0 (Wall Street Journal)
→ Palmer Luckeys Erebor får nasjonal banklisens (Reuters)