– Motstanden har handlet om å måtte dele data med «big tech»-selskapene. Men satt på spissen, så trenger ikke «big tech»-næringen Fida. Den har allerede dataene, brukerne og infrastrukturen. Det er vi i Europa som trenger Fida for å kunne beskytte våre data, sier Daniel Isdal Furset, generalsekretær i Fintech Norway.

På Stockholm Fintech Week i forrige uke hadde han et uformelt møte med representanter for fintech-organisasjonene i Sverige, Danmark, Finland og Estland for å finne ut hvordan man sammen kan se til at arbeidet med implementeringen av Fida ikke mister fart eller stopper opp helt.

Det har nemlig vært en helt reell fare for at noe slikt ville skje, ifølge Henrik Sjølie, som leder arbeidsgruppen for Fida i Fintech Norway, men ellers er daglig leder i Intellitech, som jobber med dataportabilitet for forsikringsbransjen.

– Til tider har det variert fra uke til uke, om det er helt stopp, fremdrift eller bare forsøk på å blokkere «bigtech»-selskapene fra å få tilgang til dataene, sier Sjølie, som også er «co-chair» i Fida-arbeidsgruppen til European Digital Finance Association (EDFA), som er paraplyorganisasjonen for de nasjonale fintech-organisasjonene.

– Motstanden fra forsikringsbransjen har vært massiv, særlig i Frankrike. Data er enda viktigere i forsikring enn i bank. Tariffer genereres jo basert på store datamengder med historiske data. Den franske assurandørforeningen har utalt at de mener de ikke vil være i stand til å konkurrere med de amerikanske bigtechaktørene dersom Fida innføres med den opprinnelige foreslåtte ordlyden, legger han til.

Sjølie forteller at spesialrådgiver i EU-kommisjonen, Michal Kwiatkowski har uttalt at kommisjonen aldri har opplevd så stor motstand mot et nytt rammeverk som mot Fida.

På den annen side slo den samme Kwiatkowski fast at Fida vil bli innført, selv om det er vanskelig å avgjøre når, det skjedde så sent som i januar i år på en konferanse i Oslo.

Før vi går videre med hvorfor Furset og Sjølie mener stemningen er i ferd med å snu, bør vi kanskje ta et lite tilbakeblikk på den regulatoriske utviklingen.

Betalingstjenestedirektivet PSD2, som ble innført høsten 2019, banet vei for «open banking» i Europa, selv om den prosessen har tatt mye lengre tid enn hva de fleste håpet på – ikke minst her i Norge, der irritasjonen over bankenes manglende vilje til å legge til rette for datadeling var årsaken til at Fintech Norway så dagens lys.

Omtrent siden PSD2 ble innført har det blitt snakket om veien videre fra «open banking» til «open finance». I 2023 kom forslagene som skulle gjøre dette til virkelighet. PSD3 og Payment Services Regulation (PSR) viderefører betalingsreguleringen, men der den nye EU-forordningen PSR skal sørge for at deler av regelverket blir innført direkte uten at hvert land behøver å vedta egne lover.

Fida derimot, er det som i praksis åpner for «open finance». Rammeverket legger til rette for at et bredt utvalg data om bank, forsikring, pensjon og investeringer skal kunne deles, og at dette skal gjøres gjennom standardiserte API-er. Ikke minst skal det være opp til forbrukere og bedrifter å avgjøre med hvem disse dataene skal kunne deles.

Derfor er det flere som har kalt Fida for «et GDPR for finansielle data».

Veien frem mot et endelig forslag for PSD3 og PSR har ikke vært uten friksjon, men det mye tyder på at de endelige forslagene til henholdsvis direktiv og forordning blir lagt frem før sommeren. Det innebærer blant annet at e-pengeforetak og betalingsforetak vil bli regulert på samme måte, og at selskaper som ikke er banker vil kunne få direkte tilgang til betalingssystemer.

Det vil også bli mulig for tredjepartsaktører å søke om status som Fisp, Financial Information Service Provider, i tillegg til de fra PSD2 kjente rollene som Pisp og Aisp.

Når det gjelder Fida har veien vært vanskeligere. Det har ikke bare å gjøre med frykten for «big tech». Forslaget som ble lagt frem i 2023 stilte rimelig heftige krav på hva som skulle deles. Alle forbrukere og bedrifter skulle inkluderes, uansett om de var aktive kunder eller ikke, og dataene som måtte deles skulle strekke seg syv år tilbake i tid.

– Nå ser det ut til at historiske data begrenses til fem år, det er bare aktive kunder som kan kreve data utlevert og data om de største bedriftene vil bli unntatt deling, forklarer Sjølie.

Et annet viktig prinsipp er «skjemaene» eller avtaleverket i Fida. Disse bestemmer hvordan dataene skal utleveres via standardiserte API-er og hvordan «data holders», altså bedriftene som sitter på dataene, skal kompenseres for datadelingen. Det var en av lærdommene fra PSD2, at dem som deler data må oppleve at delingen ikke bare fremstår som en kostnad eller ulempe.

– Det er fortsatt mye som er uklart her. Minst 25 prosent av et marked må velge et «schema» for at det skal være gyldig i et marked, slik at man kan få opp til fire ulike. Men om et marked er et land eller hele EU er litt flytende, og når det gjelder forsikring er det ikke avklart om man må ha egne «skjema» for bilforsikring, boligforsikring og så videre, sier Sjølie.

– Burde det ikke ligge i EUs interesse å forenkle dette så mye som mulig?

– Jeg vet det jobbes mye med standardisering av dette, blant annet i Tyskland, så jeg gjetter på at dette til slutt blir strammet opp, slik at for eksempel alle privatforsikringer vil bruke samme API-oppsett og regler.

Men hva er det så som har ført til at Fintech Norway-duoen mener at også de store europeiske aktørene kan være i ferd med å gå fra Fida-frykt til Fida-støtte.

I august i fjor mottok EIOPA, det europeiske tilsynsorganet for forsikring, et spørsmål om en KI-bot skal bli regnes som forsikringsdistributør i europeisk øyemed. Dette etter at ChatGPT var blitt brukt til å fremforhandle et forsikringstilbud.

Spørsmålet ble nylig videresendt til EU-kommisjonen som nå må ta stilling til om KI-agenter allerede har tatt en rolle som aktør i Europa.

– Personlig tror jeg dette vil føre til at både banker og forsikringsselskaper innser hvorfor regulering er viktig og at det med KI-agentenes inntog faktisk handler minst like mye om beskyttelse som økt konkurranse, sier Sjølie.

– Fordi dette også utfordrer hele ideen med en API-basert infrastruktur?

– Definitivt. Hvis det ikke kommer en regulering nå, vil det jo være fritt frem for de amerikanske KI-agentene å plukke hvilke data de ønsker, uten at aktørene har kontroll over hvem som henter hvilke data. «Data holders» vil da heller ikke få kompensasjon for datadelingen, noe som er foreslått at de skal få i Fida. Plutselig er det data Meta, Alphabet og Open AI som sitter med markedets beste tariffer. Det er en utvikling ingen i bransjen ønsker seg. Samtidig vet vi at forbrukers kontroll over egne data når de havner i hendene på amerikanske bigtech-selskaper er svært begrenset.

– Så når det kommer til Fida, er det egentlig slik at finansnæringen og fintech-selskapene faktisk har felles interesser?

– Ja, jeg mener KI agentenes inntog har snudd bildet opp ned. Datadeling skjer allerede i dag i stor utstrekning, men forventningen er at KI-agenter vil gjøre at aktiviteten øker betraktelig. De som vil tjene på at deling av data ikke reguleres er de store, amerikanske selskapene, mens etablert næring sitter igjen med svekket kontroll og ingen kostnadsdekning, samtidig som fintechs har begrensede muligheter til å innovere.

Hva er saken? Folkefinansieringsselskapene faller fra et etter et. REtt før jul kastet Perx kortene. I går var turen kommet til Folkeinvest. Da tok styret i selskapet beslutningen om å melde oppbud.

– Dette er en tung beslutning. Folkeinvest har vært gjennom en krevende periode, og til tross for betydelige grep og forbedringer inn i 2025 har det ikke vært mulig å sikre et tilstrekkelig grunnlag for videre drift, uttalte styreleder Sverre Konrad Nilsen i Shifter

Ifølge en begjæring fra Trøndelag tingrett har selskapet en samlet gjeld på 4,9 millioner kroner, og verdier på rundt tre millioner kroner.

Hvorfor er det interessant? Folkeinvests utvikling de siste årene bærer dessverre litt preg av uttrykket «den som gaper over for mye, mister ofte hele stykket».

Våren 2023 kjøpte Folkeinvest restene av Monio, Sparebank 1 SR-Banks lånebaserte folkefinansieringssatsing. Dermed var planen å bli Norges første folkefinansieringsselskap som drev med både emisjoner og lån.

–      Det er åpenbart at grensesnittet mellom fremmedkapital og egenkapital er veldig spennende, for eksempel å kunne tilby en toppfinansiering på egenkapitalen med lån, sa daværende Folkeinvest-sjef Øyvind Fries til Shifter da oppkjøpet ble kjent.

Om Monios problemer som bidro til å gjøre oppkjøpet mulig sa Fries:

– Monio har fått mye dyrekjøpt erfaring av den prosessen. Det viser bare at det vi selv har lært av gjennom vår egen historie – at man må være kompromissløs på det som gjelder kvalitet og investorbeskyttelse.

Satsingen gikk imidlertid fullstendig skeis. Da Folkeinvest Formidling gjennomførte sitt første og eneste lån sommeren 2024 var krisen allerede et faktum. Og etter det ble det bare verre. Da året var omme hadde Fries måtte gå som sjef, etter oppsigelser, nedskrivninger og salg endte regningen med et svimlende underskudd på 178,9 millioner kroner.

– 2024 ble et veldig krevende år, preget av et nedkjølt investeringsklima, spesielt innen tidligfase. På toppen av det prøvde vi å omstille en organisasjon som hadde lykkes bra i egenkapitalmarkedet til også å drive med lånevirksomhet. I det kapitalmarkedet som var, endte vi opp i en spagat som ikke var bra for noen av delene. I ettertid ser vi at dette tappet kapasitet fra kjernevirksomheten vår, oppsummerte styreleder Sverre Konrad Nilsen, marerittåret da regnskapet var klart ut på våren i fjor.

Med Amalie Holt som ny sjef, gjennomførte selskapet en full omstart og rettet alt fokus på egenkapital. Selv om Folkeinvest bedret emisjonsvolumet med 25 millioner i 2025, var 125 millioner langt fra rekordåret 2021 da selskapet la til rette for 330 millioner i emisjoner.

I år er det blitt gjennomført to emisjoner på til sammen 13,5 millioner kroner. Begge klarte å komme seg over minimumsbeløpet, men ikke så mer enn det. Det er ikke nok for å holde det gående i det lange løp.

Hva er konklusjonen? De tøffe tidene for folkefinansierte emisjoner holder i seg. Om det noen gang blir gode tider igjen er tvilsomt.

Det gjenværende selskapet Dealflow stengte sin første emisjon for to uker siden, og har en åpen som har passert minimumsmålet. Totalt volum er drøyt 25 millioner. Det er nesten dobbelt så mye som Folkeinvest, men det må opp betraktelig om Dealflow ikke skal ende i samme problemer som konkurrenten.

Da FinFacts oppsummerte fjoråret, konstaterte begge selskapene at investorene ikke lenger er interessert i å putte penger i startups som trenger vekstkapital, men mangler inntekter. Skal pengene brukes skal det være på selskaper med en klar vei til lønnsomhet.

Det er vel heller ikke usannsynlig at folkeinvestorene etter hvert har gått lei av å vente på avkastning på sine aksjer. Riktignok har Dealflow Exchange bidratt til at det nå er mulig å selge sine unoterte aksjer, men de virkelige mulighetene til å cashe inn, gjennom børsnotering eller oppkjøp har vært altfor få opp gjennom årene.

Når de lånebaserte selskapene samtidig har kunnet vise til 8-10 prosent snittavkastning på sine lån, blir det enda vanskeligere å argumentere for at folkeinvestorene skal velge aksjer.

RELATERTE SAKER
→ Folkeinvest begjærer oppbud: – Tung beslutning (Shifter)
→ (+) Monio-kjøpet tar Folkeinvest i ny retning (Shifter)
→ (+) Tar tap på 180 millioner etter oppkjøpsfiasko (BankShift)
→ (+) Folkeinvests nye sjef etter kriseåret:  – Vi kutter støyen og retter fokus mot det vi virkelig kan (BankShift)
→ Fortsatt nedtur for folkefinansiering FinFacts)

Two dukker upp i FinFacts med enda en avtale det er verdt å notere, men siden Andres Mjelde fikk svare på spørsmålene om Signicat-avtalen i forrige runde, så snur vi på steken og lar DNBs Per Kristian Næss-Fladset svare på hva avtalen med Two faktisk innebærer.

–Hva innebærer avtalen?  I praksis innebærer avtalen at en fintech og en bank har funnet hver sin perfekte «missing piece». Two har bygget en teknologi for å tilby utsatt betaling for bedrifter i verdensklasse, og i DNB ser vi at dette kan løfte et område hvor kundene våre forventer langt mer fart og fleksibilitet enn tidligere. For Two betyr avtalen tilgang til kapital og Norges sterkeste distribusjonskraft inn mot bedriftsmarkedet. For DNB betyr den at vi kan tilby kundene våre en løsning og et team som beveger seg utrolig raskt. Helt konkret handler partnerskapet om at DNB kjøper fordringer som Two utsteder på tvers av Norden. Det høres kanskje banalt og teknisk ut, men i praksis betyr det at norske og nordiske bedrifter får en trygg, skalerbar og regulert aktør bak fakturaene sine, med Two sin sømløse brukeropplevelse i front. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan bank og fintech kan spille hverandre gode når rollene er tydelig definerte. Det er ekstra gøy at vi her jobber tett med en norsk fintech som sitter bare noen gatekryss unna oss i Oslo

Hvilket problem løser avtalen? For veldig mange bedrifter handler dette om én ting: likviditet øyeblikket de trenger det. B2B‑kjøp skjer ofte i situasjoner hvor både selger og kjøper ønsker å få ting unna raskt, men tradisjonelle kredittvurderinger tar for lang tid når kunden står i kassen for å kjøpe. Two har klart å automatisere og forkorte en prosess fra å ta dager, ned til sekunder. For bedriftene som bruker løsningen betyr det enklere salg, mindre administrasjon og bedre konvertering, samt økt produktivitet. Vi ser at bedriftskundene handler oftere og for større beløp når utsatt betaling er tilgjengelig for dem som et alternativ. For oss betyr dette at vi har enda et alternativ vi kan tilby våre bedriftskunder.

Hvilke muligheter åpner seg? Vi ser en voksende trend innen dette domenet. Bedrifter forventer mer fleksibilitet i betalingsøyeblikket, ikke minst i e‑handel og digitale bestillingsløp. Med dette partnerskapet møter vi ikke bare etterspørselen, vi kan også være med på å redefinere hvordan B2B‑betalinger fungerer i Norden . Det åpner for nye samtaler med kunder som tidligere ikke har vurdert utsatt betaling som et konkurransefortrinn og vi ser stor interesse fra både handelsplattformer, leverandører og tjenestebedrifter. Dette strategisk interessant - modellen gjør det mulig å kombinere farten til en fintech med DNBs trygghet og skala. Lykkes vi, blir dette en spennende muskel fremover.

RELATERTE SAKER
→ Folkeinvest begjærer oppbud: – Tung beslutning (Shifter)
→ (+) Monio-kjøpet tar Folkeinvest i ny retning (Shifter)
→ (+) Tar tap på 180 millioner etter oppkjøpsfiasko (BankShift)
→ (+) Folkeinvests nye sjef etter kriseåret:  – Vi kutter støyen og retter fokus mot det vi virkelig kan (BankShift)
→ Fortsatt nedtur for folkefinansiering FinFacts)

Hva er saken?  I forrige uke tok FinFacts turen til Stockholm Fintech Week, for å finne ut hvordan «fintech-snacket går» i den svenske hovedstaden. Det første stoppet fant sted på en rundebordssamtale på temaet «How will stablecoins reshape Nordic finance?».

Med tanke på alt styr som har vært rundt stablecoins det siste året, hørtes det ut som en strålende mulighet til å bli oppdatert på skandinaviske stablecoin-planer.

Men når forsamlingen besto av alt fra ekte bitcoinmaksimalister overbevist om at verden blir et bedre sted bare krypto overtar for tradisjonell finans til pragmatikere som for all del, mener at stablecoin har kommet for å bli, men er mer opptatt av å bruke dem til å forberede ting som dagens systemer ikke fikser så godt, var det ikke helt enkelt å få et klart svar på spørsmålet som ble stilt.

Ikke en gang for de drevne kryptodebattantene Magnus Jones og Torbjørn Bull Jenssen som ledet seansen.

Hvorfor var det likevel interessant?  I Norge er det jo nærmest opplest og vedtatt at når det kommer rammebetingelser og regulering er Sverige et forbilde. Vel, slik er det ikke innen krypto. Her viste det seg at de svenske kryptoaktørene i aller høyeste grad ønsket seg mer norske tilstander.

Irritasjonen rettet seg både mot Finansinspektionen som ligger på etterskudd i kryptoarbeidet og mot bankene som blokker det meste som er kryptorelatert. Det ble påpekt at over 50 prosent av kortinnskudd til svenske kryptobørser blir blokkert av bankene, og at til og med innskudd til Revolut innimellom blir stoppet. En annen deltaker fortalte at det finnes svenske selskaper som oppretter egne SPV-er for kryptorelaterte transaksjoner, slik at de ikke risikerer at bedriftens hverdagskontoer blir fryst.

Dette ble satt opp mot det norske Finanstilsynet som har slått fast at kryptoselskaper ikke kan blokkeres som en gruppe, bare etter en individuell vurdering, og selv mindre norske kryptoaktører relativt enkelt kan åpne konto hos alle de større norske bankene. Ifølge både Magnus Jones og Firi-gründer Thuc Hoang er dette en konsekvens av et omfattende forklaringsarbeid overfor både tilsyn og banker og at kryptobransjen har vært opptatt av å være compliant med alle regler så langt det lar seg gjøre.

Svenskene stiller sitt håp til Visa og Mastercard, som skal ha oppdatert mandatene til sine partnerbanker med at Mica-lisensierte selskaper ikke lenger kan blokkeres, og at det kan føre til en endring i løpet av det kommende halvåret.

Det ble også uttrykt frustrasjon over Finansinspektionen og Sveriges Riksbank og at de fortsatt preges av fortellingen om at krypto blir brukt til hvitvasking og terrorfinansiering og kan være en fremtidig trussel mot finansiell stabilitet.

Her fremholdt stablecoin-tilhengerne at verdens største stablecoin-utsteder Tether samarbeider tett med myndigheter over hele verden. For en måned siden meldte selskapet at det frem til i dag har frosset kryptotokens tilsvarende en verdi på 3,5 milliarder dollar siden 2023. Ifølge Magnus Jones, er det mange innen politimyndigheter internasjonalt som er svært positive til Tether. Etterforskninger som ellers ville ta år, kan løses på noen timer fordi Tether har mulighet til å fryse USDT, selv om de er oppbevart i en personlig lommebok, hvis myndighetene ber om det. Det bør imidlertid bemerkes at det også finnes en god del personer som mener selskapet kunne gå enda hardere til verks for å stoppe forsøkene på å bruke USDT i feil sammenheng.

Hva er konklusjonen? Selv om innspillene i løpet av to timer spriket i alle retninger, og kanskje ikke helt svarte på spørsmålet hvor stablecoins vil endre nordisk finans, kom det likevel noen anbefalinger om hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.

▶ Kryptoindustrien bør jobbe tettere med de store bankene ikke mot dem. Det er hva aktører som Nordea, SEB, Danske Bank gjør, som setter standardene. Britiske Lloyd Bank ble fremholdt som et forbilde. I januar i år gjennomførte banken den første blokkjedebaserte transaksjonen der tokeniserte bankinnskudd ble brukt som betalingsmiddel. Målet til Lloyd er at alle bankinnskudd skal være tokeniserte i løpet av neste år.

▶ Bankene må ikke nødvendigvis omfavne krypto, men de må slutte med å blokkere regulerte selskaper.

▶ Kryptoaktørene trenger å organisere seg på nordisk nivå, slik at bransjeorganisasjoner kan ta kamper som enkeltselskaper ikke tør. Kanskje ikke helt sentralt punkt for de mer anarkistisk lagde kryptoentusiastene.

▶ Kommunikasjonsstrategien bør handle om offentlig opinion, ikke om å overbevise byråkratiet.

Her kom kanskje K33-sjefen Torbjørn Bull Jenssen med den mest interessante betraktningen. Kryptobransjen mangler en «fremgangsfortelling» à la Vipps eller Swish. Før man har funnet den, vil det være vanskelig å overbevise den brede massen hvorfor den skal bry seg om krypto, mente Jenssen.

Hva er saken? Da ni europeiske banker i fjor høst meldte at de skulle lansere en stablecoin knyttet til euro, ble det en stor nyhet i hele Europa. Over 99 prosent av alle stablecoins er knyttet til dollar og de to største aktørene Tether (USDT) og Circle (USDC) har til sammen en markedsandel på over 90 prosent

Danske Bank og SEB sto for det skandinaviske innslaget i konsortiet. DNB kunne fortelle at banken var i kontakt med konsortiet, men avsto fra å bli med.

Et halvår etterpå har selskapet som ble etablert, fått navnet Qivalis. De ni opprinnelige bankene er blitt tolv etter at tre tungvektere har blitt med: spanske BBVA, franske BNP Paribas og tyske Deutsche Bank. Flere banker skal være på vei inn i satsingen.

I desember ble det kjent at den tidligere sjefen for Coinbase i Tyskland, Jan-Oliver Sell blir den som skal lede selskapet. Finansdirektøren Floris Lugt kommer fra den nederlandske banken ING og styrelederen Sir Howard Davies er tidligere visesentralbanksjef i Bank of England.

I pressemeldingen som ble sendt ut i september ble det forklart at euro-stablecoinen blant annet skal brukes til å gjennomføre kostnadseffektive betalinger og nesten umiddelbare oppgjør, tilgjengeliggjøre automatiserte internasjonale betalinger, samt brukes ved oppgjør av digitale eiendeler i alt fra verdipapirer til kryptovalutaer.

Da jeg intervjuet den britiske betalingseksperten Clare Pearson under Nordic Fintech Week i København samme dag som nyheten ble kjent mente hun at samarbeidet først og fremst handlet om banken som ønsket å lage et bedre og mer effektivt oppgjørssystem bankene imellom, og mente det kunne sammenlignes med den nordiske P27-satsingen, men i større skala og med ny teknologi.

Men ellers er det ikke kommunisert veldig mye om planene til Qivalis.

Hvorfor er det interessant? Derfor var det spennende å høre på avslutningen på Stockholm Fintech Week. Tittelen på den siste sceneopptredenen var nemlig «Can 12 banks beat Tether at its own game?» (Et av veldig få som manglet KI i tittelen.).

Der fikk man det svenske perspektivet på satsingen fra Fredrik Söderlund, produktsjef og ansvarlig for strategien rundt digitale eiendeler i SEB.

Han begynte med å slå fast at den direkte årsaken til satsingen på Qivalis er en frykt for at Europa skal bli stående på sidelinjen når finansmarkedsinfrastrukturen er i ferd med å bli redefinert, og der stablecoin, tross svakheter, fremstår som det beste alternativet hvis blokkjede skal brukes i betalingsleddet.

Kryptovalutaer som Bitcoin og memecoins er for volatile til å fungere som betalingsmiddel. ECBs arbeid med digital euro følger to spor: ett for oppgjør mellom banker (wholesale) og ett for forbrukere (retail), men det sistnevnte vil sannsynligvis ikke bli bygget på blokkjede og vil ha et tak på beløp, ifølge Söderlund. Og tokeniserte bankskudd kan være attraktive for banker fordi innskuddet forblir i banken, men sliter med interoperabilitet — det er vanskelig for én bank å akseptere en annen banks token uten å ta full motpartsrisiko.

Han var også tydelig på at selv om stablecoin byr på interessante muligheter rundt betalinger, er det ikke der fokus ligger. Betaling har allerede en fungerende infrastruktur. Slik SEB ser det, ligger de store mulighetene innen verdipapiroppgjør. Der tokeniserte verdipapirer, realaktiva og andre instrumenter leveres on-chain mot betaling med euro-stablecoin som oppgjørsvaluta.

-       Hva betyr det? Hvis vi bruker pengemarkedsobligasjoner som sikkerhet: med et betalingsledd på kjeden kan man da eliminere oppgjørsrisiko og kapitalrisiko i én operasjon, få oppgjør i realtid og senke barrierene for å investere i visse instrumenter, forklarte Söderlund.

Men for å kunne bruke stablecoin eller en digital euro for oppgjør mente Söderlund at det var avgjørende for SEB å være en av grunnleggerne av Qivalis, slik at man får full innsikt i utstederselskapet.

Hva er konklusjonen? Ifølge Söderlund er en euro-stablecoin en forutsetning for at SEB som bank skal kunne bevege seg inn på området blokkjede-finans.

Han mente også tittelen på sitt eget foredrag var litt misvisende. De tolv bankene er ikke ute etter å slå Tether på et internasjonalt stablecoin-marked der de dominerer stort. Han mener at spørsmålet heller er det motsatte. Kan Tether og andre fintech-selskaper virkelig komme inn med en ny teknologi å utkonkurrere bankene på verdipapiroppgjør og institusjonelle tjenester?

Det er det som SEB og de andre bankene i Qivalis vedder på at de kan forhindre ved å utvikle sin egen løsning.

SEB planlegger å lansere stablecoins som tjeneste i første kvartal 2027 og det vil i første rekke bare bli tilbudt en begrenset gruppe kunder.

RELATERTE SAKER
→ Danske Bank og åtte andre europeiske banker går sammen for å utstede stablecoin (BankShift)
→ DNB var i dialog med europeisk stablecoin-konsortium (BankShift)
→ – Dette er som P27 basert på ny teknologi (BankShift)